Tirsdag gikk regjeringens konferanse «Grønn omstilling» på Astrup Fearnley Museet i Oslo. Der var næringslivet fra IKT-sektoren samlet.
Hvordan skal Norge takle framtidens digitale hverdag? Og hvordan kan digitale løsninger kan bidra til grønn og bærekraftig vekst?
Det prøvde statsminister Erna Solberg (H) å svare på fra talerstolen.
– Vi trenger å omstille oss i en tid der det er vanskelig å skape jobber. Vi trenger nye jobber som kan bidra med skatteinntekter til fellesskapet. Det skal lønne seg å investere i grønne løsninger i fremtiden. Norsk IKT-sektor har potensiale til å redusere CO2-utslippene med 30 prosent innen 2030, sa statsministeren fra talerstolen til fullsatt forsamling.
Solberg mener økt fokus på digitalisering fremover kan bidra til å heve kompetansen.
– Målsetningen skal være dialog og lære. Vi må sammen dele på kunnskapen og finne de beste løsningene. Dette er noe som kommer til å ta tid, og vi kan sammenligne tiden fremover med Hurtigruten minutt for minutt. Vi er nødt til å bygge landet for fremtiden, sa hun.
- La fram ny IT-politikk: Marsjordre for stat og kommune
Liker ikke at Norge er bakpå
Statsministeren mener at økt digitalisering vil være en viktig bidragsyter til nettopp det.
– Digitaliseringen skjer på tvers av bransjer og sektorer, og det er en rask og omfattende transformasjon. Verden som vi lever i dag ble oppfattet som science fiction da jeg var liten. I dag er det ikke lenger det. Vi ser det i form av stordata (big data, red.anm.) og nettverkssikkerhet, som vil gi nye muligheter og endre måten vi gjør ting på.
Ifølge henne må næringsliv og innbyggere bli flinkere til å utnytte ressursene.
– Lønnsom bruk av teknologi må være kjernen i omstillingen. Vi scorer i dag høyt på digitalisering, men ligger fortsatt dårligere an enn land vi ønsker å sammenligne oss med. Finland, Estland og Nederland er alle land som har kommet lengre enn oss. Det liker jeg ikke. Vi må forbedre oss for å bli et ledende IKT-land, sa Solberg fra talerstolen.
NTNU på Gjøvik
Nylig var statsministeren å besøkte NTNU sin avdeling på Gjøvik. Der jobbes det med ny og revolusjonerende teknologi, ifølge henne.
– Men alle som jobbet der var uten norsk statsborgerskap. Det viser bare at vi må løfte egen kompetanse fremover, og passe på at ung norsk ungdom deltar, konstaterte hun.
For å gjøre det har regjeringen satt i gang diverse tiltak. Programmering blir blant annet et valgfag i ungdomsskolen som et prøveprosjekt.
Totalt vil 146 skoler over hele landet delta i forsøket.
– Vi trenger mer kompetent arbeidskraft, og det starter i skolen. Vi trenger mer toppkompetanse innen norsk IKT. Elever vil nå få mulighet til å jobbe med animasjon, programmering og flere andre bruksområder når de får inn koding som valgfag. Vi må påse at dagens unge har mulighet til å lage noe nytt. Det er det dette dreier seg om. Sammen må vi skape teknologi for å løfte andre områder. Det er viktig at vi ikke er for opptatt av å utpeke vinneren, for man skal være varsomme med politikere som tror de vet bedre enn fremtidsnæringen. Det er derimot viktig å legge til rette for de beste ideene, sammenfattet hun.
- Les denne: Koding blir valgfag på 1 av 10 ungdomsskoler
