Varslingsprøven gjennomføres hvert halvår, og det er sjette gang varslingsprøven gjennomføres på denne måten med nødvarsel på telefon.
Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som eier og drifter systemet.
Telefonen skal både vibrere og spille av en høy, sirenelignende lyd. I tillegg vil en tekst dukke opp på telefonen. Det er likevel ikke alle som opplever at dette skjer under varslingsprøven.
– Noen telefoner er for gamle, ikke oppdatert, eller mangler dekning mens varselet er aktivt – og da kan de ikke motta nødvarsel. Derfor er det viktig å understreke at nødvarsel ikke står alene om å varsle befolkningen, skriver direktør Elisabeth Aarsæther i en e-post til NTB.
DSB mener onsdagens test var vellykket.
– Testen ble gjennomført som planlagt, og systemet har fungert som forventet, skriver DSB i en pressemelding.
Estimerer nødvarsel hos 97 prosent
Direktøren forteller at nødvarselet på mobil er et supplement til andre måter å varsle på, som tyfoner, radio, TV og nettmedier.
– I tillegg er det viktig at de som faktisk mottar et varsel, deler informasjonen videre til folk rundt seg. Det er slik vi samlet sett når flest mulig, sier Aarsæther.
DSB anslår at rundt 97 prosent av mobiltelefonene som er i aktiv bruk i Norge, kan motta nødvarsel.
– Nødvarsel sendes ut som et radiosignal via mobilnettet, og for å kunne motta varselet må telefonen være påskrudd, ha 4G eller 5G-dekning og være oppdatert med riktig programvare, sier hun.
Blitt benyttet flere ganger
Det er politiet som i fredstid kan sende ut nødvarsler. I tillegg er det Sivilforsvaret som i krig kan gjøre det samme.
Politiet har benyttet seg av tjenesten flere ganger ved reelle hendelser, hvor det har vært akutt fare for liv og helse, siden systemet ble klart til bruk i 2023.
Det ble blant annet sendt ut nødvarsel til innbyggere i Oppdal kommune da ekstremværet Amy inntraff i oktober. Det ble også sendt varsel til beboere i området rundt Pilestredet i Oslo da en granat eksploderte i september.
Total digital nedstenging i Iran
