Desember-revolusjon på Oslo Børs

I lengre tid har det vært sterk misnøye med kurslistene og spesielt indeksene på Oslo Børs. Spesielt har det vært et stort savn å ikke ha noen offshoreindeks, men ei heller har totalindeksen vært særlig godt likt i meglerbransjen. Og på Oslo Børs (OSE) har man tatt hintene som har kommet, og etter mye om og men kommer endelig nå det nye systemet.

Grunnen til at det har tatt så lang tid er at man også har ønsket å gjøre en hel omlegging av strukturen for listingen av de ulike aksjene og heller ikke helt har vært enig med seg selv om hvordan man skal lage de nye indeksene. Oslo Børs har for å løse dette innledet samtaler med den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley Dean Witter (MSDW) om bruk av deres nye klassifiseringssystem for gruppering av selskaper.

MSDWs system er blant de aller mest benyttede i verden og det system i verden som har den største investeringsstrømmen. Dette settet med regler har vært benyttet av Morgan Stanley selv i en lengre tid som et grunnlag for deres egne indekser. Grupperingssystemet er også planlagt innført i såvel Sverige som Danmark samtidig, og er å se på som et neste steg på veien mot det planlagte NOREX-samarbeidet.

Valget om å benytte Morgan Stanley kom etter en rundspørring Oslo Børs hadde i meglerbransjen hvor et relativt unisont svar, var at man i meglerhusene selv benyttet dette systemet og det nye regelverket således ville bli en god modell. Følgelig var dette også et naturlig valg for OSE.

Systemet som trolig blir innført fra Morgan Stanley, klassifiserer alle selskaper etter deres virksomhet i fire nivå etter bedriftenes respektive virksomhet. Nivåene er delt opp i sektor, industrigruppe, industri og virksomhet, og fungerer slik at sammenfallende virksomheter blir tilordnet samme kode eller pulje.

Et eksempel i så måte kan være oppdrettselskapet PanFish som antakeligvis blir å finne i sektoren "Consumer Staples", industrigruppen "Food Beverages & Tobacco", industri "Food Products" og virksomhet "Meat Poultry & Fish". Hver pulje blir så tilordnet en kode, som for Pan Fish-gruppen blir 30202020. I søsterpuljen finner vi også antakeligvis Orkla som er organisert under nesten samme pulje med "Consumer Staples", "Food Beverages & Tobacco", "Food Products" og nivå 4 som heter "Packed Food". Dette siste nivået er det som således skiller Pan Fish og Orkla og koden for sistnevntes gruppe har derfor også fått en nesten lik men likevel forskjellig puljekode på 30202030.

På tilsvarende måte er alle selskaper på Oslo børs blitt katalogisert.

Denne nye strukturen å liste selskapene på vil også bli grunnlaget for hvordan de nye indeksene på Oslo børs blir. Fra 1. desember 2000 vil altså de gamle bransjeindekser bli kastet på båten, og de nye tatt i bruk. Men fremdeles vil den gamle listen bli opprettholdt sammen med den nye - i hvert fall frem til mars neste år.

Det vil bli introdusert totalt 40 nye offisielle indekser samt 250 uoffisielle. Og det høye tallet kommer av at begge de to høyeste nivåene i det nye klassifiseringssystemet vil bli tilordnet en egen indeks som omfatter alle indeksene på det aktuelle nivået. Til sammen utgjør dette 33 forskjellige indekser.

I tillegg vil man opprettholde noen overordnede indekser som i dag, som ikke har sitt utgangspunkt i det nye grupperingssystemet. Under har vi listet alle de 38 offisielle indeksene slik de blir seende ut fra 1. desember 2000.

Overordnede indekser

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Vi har vår egen ChatPwC som kjører lokalt. Vi deler derfor ingen informasjon ut av huset

Sektorindekser nivå 1

Industriindekser nivå 2

Alle de nye indeksene vil bli kalkulert med base 100 for den 30. desember 1995.

Med et såpass stort antall indekser vil det innenfor noe av dem naturlig nok ikke være så mange selskaper som blir lagt til grunn. Dette avtegner seg mest for indeksene på det andre nivået, men også sektornivå lider under dette problemet. OSE55 og OSE5510 vil sannsynligvis begge bare ha Hafslund A- og B-aksjene inkludert i sin indeks. Et forslag i så måte for å bøte noe på dette har vært å utsette introduksjonen av noen av indeksene til etter at NOREX-samarbeidet har materialisert seg og man derfra får en større pool av aksjer å velge blant.

Men Oslo Børs velger nå likevel å gå ut med alle, da man mener det er strategiskt viktigere å opprette et globalt klassesystem enn å tilrettelegge for norske forhold med et særnorskt system.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Skal knekke Silicon Valley-koden: – En «fast track» for global skalering

Et av de største savnene på Oslo Børs har vært en dedikert offshoreindeks. Denne vil etter all sannsynlighet finnes som OSE1010_TR Energy. Denne favner de fleste selskaper innefor sektoren, og mye arbeid har vært lagt ned fra OSE og MSDW i å klasse selskapene slik at man får en representativ offshoreindeks.

Selskapene Petroleum Geo Services, Søndefjeldske, Farstad, Smedvig, Ocean Rig og Havila med flere er alle å finne igjen i denne gruppen etter den inndeling som så langt er foreslått. For deg som enkeltperson blir det mest sannsynlig også indeksene fra Nivå 2 som har den største interessen og som vil bli benyttet av aviser og andre publikasjoner.

De nye indeksene vil etter all sannsynlighet beregnes tilsvarende de gamle som var markedsveiede med totalavkastning, som tar høyde for også utbytte. Men også en prisavkastning vil bli kalkulert slik det også gjøres i dag uten at disse vil være blant de offisielle indeksene. I tillegg til de spesifikke klasseindekser som kommer fra det nye systemet, skal det også kjøres igang med to nye overordnende indekser som etter hvert skal erstatte dagens totalindek og smb-indeks, som vil bli videreført i noe tid.

De to nye indeksene "all shares" OSEAX_TR blir akkuratt det den forteller, nemlig en indeks som skal favne alle aksjer fra hele klassesystemet. Mens "benchmark" OSEBX_TR vil ha et utvalg av aksjer etter gitte bestemte regler etter turnover, markedsverdi og likviditet. Mest sannsynlig blir det denne indeksen som vil erstatte totalindeksen i bruk i fremtiden.

Benchmark er fra Oslo Børs ment å være en referanseindeks for de som som vil måle avkastningen i porteføljer mot børsen som helhet, med en høy korrelasjon med børsens totalavkastning og som er replikérbar, slik at man kan gjøre investeringer på bakgrunn av indekssammensetningen.