Bjørn Bergslien i Netlife Research har sendt oss denne kommentaren.
Flere valgmuligheter i et grensesnitt gir ofte brukerne en dårligere brukeropplevelse. Hvorfor? Vi finner noen av svarene innen psykologi og sosialteori.
Digi.no skrev nylig om Gerry McGovern, en av verdens fremste eksperter på brukerfokusert utvikling av nettsteder, som hevder at enkle nettsteder selger best.
Mange kjenner også begrepene «feature creep» eller «featuritis». Med andre ord at det stadig dukker opp flere funksjoner, knapper og bruksområder i programvare og på nettsider. Over tid forringer dette produktet, til fortvilelse for brukerne.
Hvorfor er det sånn? La oss gå tilbake til 1970-tallet.
Choice overload
I 1970 skrev Alvin Toffler boken Future Shock, som tar for seg hvordan automatisering og teknologi har ført til en overgang fra industrialisering til «superindustrialisering», og hvordan dette påvirker mennesket og samfunnet.
I boken skriver han om «overchoice», også kjent som «choice overload». Når vi som forbrukere blir møtt med for mange valgmuligheter blir vi ubesluttsomme og handlingslammet, og vil ofte faktisk avstå fra å gjøre valg i det hele tatt.
Toffler skriver at vi ved å øke antall valgmuligheter, for eksempel antall forskjellige vaskemiddelprodukter i butikken, rett og slett gjør det vanskeligere for forbrukerne å velge.
Valgfrihetens paradoks
Barry Schwartz, psykolog og professor i sosialteori, tar opp det samme temaet i boken Paradox of Choice fra 2004. I boken utfordrer han den utbredte forestillingen om at større handlefrihet og flere valgmuligheter gir økt velvære.
Tvert imot fører flere valgmuligheter til at vi blir mer frustrerte og misfornøyde. Resultatet er at vi enten avstår fra å velge (som Toffler også hevder). Eller at vi etter lang overveiing gjør et valg, men at vi i etterkant bruker uforholdsmessig lang til på å vurdere om valget var bra eller ikke.
_logo.svg.png){kind=logo}
For å gå litt dypere i psykologien bak: Når vi blir stilt overfor flere valgmuligheter bruker vi mye energi på å vurdere risikoer og potensiell tap ved å velge feil. Vi fokuserer i mindre grad på mulighetene som hver av utveiene representerer.
Gjelder også web
Kan teoriene til Alvin Toffler og Barry Schwartz overføres til brukeradferd og valgmuligheter i programvare og på websider? Og til det Gerry McGovern snakker om?
Ja, jeg mener helt klart det.
Jeg sier ikke at det å begrense valgmulighetene til brukerne alltid er den beste løsningen for alle nettsteder og applikasjoner. Men ofte vil det å fokusere på de viktigste brukeroppgavene (The Long Neck), kutte ned på innhold og funksjonalitet, samt å tydeliggjøre de ulike valgene for brukerne, faktisk øke sannsynligheten for at brukerne utfører de riktige handlingene.
The sweet spot
MG Siegler i TechCrunch sier mye av det samme i sitt blogginnlegg med tittelen Keep it simple, stupid. Han viser hvordan de fleste softwareprodusenter stadig fortsetter å legge til nye fancy funksjoner, når de kanskje heller burde ha prioritert bort noen.
Designsjefen i Yahoo, Luke Wroblewski, skriver også om «the sweet spot on the curve». Kurven viser hvordan tilfredsheten endrer seg i forhold til antall valgmuligheter. Både for få valgmuligheter og for mange valgmuligheter trekker ned brukertilfredsheten.
Kathy Sierra har laget en lignende graf, «The Featuritis Curve». Den viser helt tydelig at brukerne er mest fornøyd når de selv føler at de har kontroll over produktet og behersker funksjonaliteten.
Keep it simple, stupid!
Poenget er å gjøre nettsiden, produktet eller applikasjonen så enkel som mulig, uten at det går på bekostning av nytte. Gi folk valgmuligheter, men ikke for mange. Mest mulig funksjonalitet og flest mulig valgmuligheter er rett og slett ikke det beste. I mange tilfeller virker det snarere mot sin hensikt.
På sikt vil både bunnlinja og brukere tjene på enkle, intuitive grensesnitt.
KISS, indeed.
Har du noe på hjertet?
Skriv et innlegg (husk bilde!) og send til redaksjon@digi.no. Se digi.no åpner debattspalte.
