Advokat Halvor Manshaus representerer Rettspraksis.no, her sammen med en av initiativtakerne bak siden, Håkon Wium Lie.
Advokat Halvor Manshaus representerer Rettspraksis.no, her sammen med en av initiativtakerne bak siden, Håkon Wium Lie. (Foto: Sarah McDonald Gerhardsen)
EKSTRA

Lovdata saksøker Rettspraksis.no

— Det meste er allerede vunnet

Lovdata frafaller en stor del av kravet i søksmålet mot Rettspraksis.no i muntlig høring torsdag og fredag.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Torsdag og fredag møtes Lovdata og initiativtakerne bak nettsiden Rettspraksis.no til muntlig høring i Oslo tingrett.

Stiftelsen Lovdata saksøkte tidligere i år mennene bak nettsiden, Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone, for brudd på åndsverkloven, etter at de publiserte over 44.000 høyesterettsdommer åpent på sine sider.

Evig databasevern

Rettspraksis.no ble lansert 17. mai i år, som et dugnadsprosjekt for å gjøre norsk rettspraksis mer åpen for offentligheten.

Etter en begjæring fra Lovdata ble nettsiden imidlertid stengt som følge av en kjennelse fra Oslo byfogdembete den 1. juni. Kjennelsen kom uten at Lie og Ljone fikk anledning til motsvar.

Kort tid etter kjennelsen sendte Lie og Ljones advokat, Halvor Manshaus, inn en begjæring om muntlig høring. Der argumenterte han for flere faktafeil i Lovdatas saksfremstilling, som var grunnlaget for kjennelsen om å stenge nettsiden.

Jon Wessel-Aas. Foto
Jon Wessel-Aas representerer Lovdata i saken mot Rettspraksis.no. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

Rettsavgjørelser i seg selv er offentlige dokumenter som ikke er gjenstand for opphavsrett, og skal være offentlig tilgjengelige.

Imidlertid er databaser som «sammenstiller et større antall opplysninger» beskyttet etter åndsverkloven § 24 i femten år etter fremstilling eller første offentliggjøring, og det er etter denne paragrafen Lovdata har saksøkt Rettspraksis.no.

I sin innledning torsdag argumenterte dessuten Wessel-Aas for at vernetiden på femten år ikke blir gjeldende for databasen bak Lovdatas nettsider.

— Databasen på nett er dynamisk, den endrer seg hele tiden, og utløper dermed aldri, sa han.

Fra crawlere til CD-ROM

I begjæringen fra Lovdata om å stenge nettsiden tidligere i år, ble det blant annet argumentert med at Lie og Ljone måtte systematisk ha brukt crawlere på Lovdatas nettsider over flere år, for å hente ut det store antallet høyesterettsdommer.

I den muntlige høringen torsdag kom det frem at Lovdata nå har gått bort fra denne påstanden, etter at Rettspraksis.no i sitt motsvar etter den midlertidige forføyningen gjorde rede for at mesteparten av dommene – alle til og med 2002 - var hentet fra en CD-ROM som Lovdata selv ga ut i 2002.

Manshaus mente dermed at disse dommene i alle tilfeller ikke lenger hadde databasevern, da dette bare gjelder i femten år etter første offentliggjøring.

— Men selv etter å ha blitt presentert med dette faktum anerkjente ikke Lovdata at vernetiden var gått ut. De fremholdt at de ulike utgivelsene ikke kan anses som løsrevne databaser atskilt fra onlinedatabasen, og at det dermed var evig vern som aldri løper ut, sa Manshaus i sin innledning.

Dette argumentet hadde imidlertid Wessel-Aas gått bort fra under torsdagens høring, og anerkjente at utgivelsen fra 2002 var å regne som en egen database hvor vernetiden var utløpt.

Vegar Robertsen, Odd Storm-Paulsen og Jon Wessel-Aas. Foto.
Lovdatas side, her ved juridisk konsulent Vegar Robertsen, direktør Odd Storm-Paulsen og advokat Jon Wessel-Aas, har valgt å frafalle kravet om å fjerne høyesterettsavgjørelser de har publisert fra sine databaser for mer enn 15 år siden. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

Offentlig eller privat aktør

I 2008 begynte Høyesterett selv å gi ut sine rettsavgjørelser elektronisk, og alle avgjørelser siden da er hentet direkte derfra. Dermed er det bare dommene fra 2003-2007 som det fortsatt er strid om er lov for nettsiden å offentliggjøre.

For høyesterettsavgjørelsene fra 2003 til 2005 er rettsavgjørelsene hentet fra en tilsvarende utgivelse som fra 2002 og bakover, en DVD publisert av Lovdata i 2005. Her har altså ikke de femten årene med databasevern utløpt.

Odd Storm-Paulsen. Foto.
Lovdatas direktør Odd Storm-Paulsen måtte i vitneboksen under høringens første dag. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

Rettspraksis.no mener imidlertid at databasevernet uansett ikke gjelder for rettskjennelser, og viser til § 14 i åndsverkloven.

«Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven. Det samme gjelder forslag, utredninger, uttalelser og lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige.»

En stor del av begge parters innledning torsdag handlet dermed om hvorvidt Lovdata er å regne som offentlig eller privat, kommersiell aktør.

Ikke under offentlighetsloven

Wessel-Aas understreket at Lovdata er en privat stiftelse, og at selv om tre av fem styremedlemmer oppnevnes av offentlige myndigheter, så har likevel ikke staten noe eierforhold eller kontroll over stiftelsen.

Stiftelsen ble i 1981 opprettet av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og styreleder utnevnes av Justis- og beredskapsdepartementet. De mottar imidlertid ingen offentlig støtte.

— Formålsbestemmelsen til Lovdata sier at de kan ta både offentlige og private oppdrag, men det står ikke på noen måte at formålet er å gjøre avgjørelser tilgjengelig for publikum på vegne av staten.

Jon Wessel-Aas og Vegar Waage. Foto.
Advokatene Jon Wessel-Aas og Vegar Waage representerer Lovdata i saken mot Rettspraksis.no. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

— Det er en forutsetning i stiftelsesdokumentet at Lovdata skal selge tjenester for å finansiere driften. De konkurrerer på linje med andre aktører, sa Wessel-Aas under høringen.

Han mener også at dette spørsmålet har blitt behandlet tilstrekkelig tidligere, da det har vært prøvet om Lovdata burde vært underlagt offentlighetsloven. Da ble det avgjort at Lovdata var unntatt denne loven, fordi de ikke er et offentlig organ.

Udiskutabel monopolist

Manshaus mener imidlertid at det ikke er noen tvil om at Lovdata står i en særposisjon i forhold til andre private aktører, og at de ikke kan sies å konkurrere på lik linje med disse.

— Det er Lovdata som publiserer Norges lover, en lov er ikke rettskraftig før de er publisert der. Over halvparten av besøkende på Lovdatas nettsider er der for å se på lovene, det er et åpenbart konkurransefortrinn for en kommersiell tjeneste, argumenterte han.

Han påpekte dessuten at Lovdata var en udiskutabel monopolist frem til 2008. Frem til da var de den eneste aktøren som mottok høyesterettsavgjørelsene elektronisk, kryptert og sendt via FTP. Alle andre aktører som ba om det, fikk avslag.

Håkon Wium Lie. Foto
Håkon Wium Lie er glad for at Rettspraksis.no nå får argumentere sin side av saken. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

— Til en av søkerne svarte Høyesterett at de ikke kunne overføre avgjørelsene elektronisk til flere adressater.

— Til Datatilsynet skrev de i 2007 at de ikke kunne levere avgjørelsene til en felles EU-database over høyesterettsdommer, fordi de måtte ha bedre teknisk infrastruktur på plass av sikkerhetsmessige og kvalitetssikrende årsaker.

— Likevel var det godt nok til å overføre til Lovdata, som mottar dommene uanonymisert, og også har mottatt avgjørelser som er unntatt offentlighet, sa Manshaus.

Det meste allerede vunnet

Lie forteller til digi.no at han er glad for å endelig få presentere deres side av saken, og at han håper Rettspraksis.no skal være oppe igjen om ikke så lenge. Han er også glad for at Lovdata har gått bort fra kravet om å fjerne alt fra 2002 og bakover.

— Det er selvfølgelig en lettelse, og det tar jo ut de aller fleste av dokumentene. Så sånn sett kan man si at det meste er vunnet allerede. Samtidig må man nesten ha et komplett sett for at dette skal være nyttig for brukerne.

Også Norsk journalistlag (NJ) har engasjert seg i saken, og NJs medierettsadvokat, Ina Lindahl Nyrud, var til stede under høringen.

Ina Lindahl Nyrud. Foto.
NJs medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud følger saken tett. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

— Det er en prinsipiell og viktig kamp Rettspraksis.no har startet, for det handler om behovet for større åpenhet. Dette dreier seg jo om informasjon som i utgangspunktet skal være offentlig tilgjengelig.

Hun mener at det i utgangspunktet bør være statens ansvar å sørge for offentlig tilgang, og påpeker at de bør komme mer på banen.

— Men at Lovdata nå frafaller et av kravene de har kjørt hardt på, og frigitt avgjørelsene fra 2002 og bakover, viser hvor viktig Rettspraksis.nos kamp har vært. Allerede er det 98 prosent en seier, sier hun.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)
Til toppen