På andre siden av grensen gjøres arbeidet manuelt
Kripos begynte med ansiktssøk som en pilot i 2023. Formålet var å forebygge og etterforske seksuelle overgrep mot barn, opplyser May Britt Grunnaleite til NTB.
Hun er prosjektleder for ansiktssøk og seniorrådgiver i Kripos.
Gjennom de siste tre årene har verktøyet hjulpet Kripos i arbeidet med å identifisere barn i overgrepsmateriell, blant annet i saken hvor en mann ble dømt for nettovergrep mot 251 barn gjennom det nå nedlagte chatteforumet Omegle. 190 av disse barna ble identifisert ved hjelp av verktøyet, ifølge NRK.
I januar 2026 begynte nasjonal utrulling i alle politidistrikter, slik at også lokalt politi kan benytte det til forebygging og etterforskning av seksuelle overgrep mot barn.
Nå etterspør svenske politifolk det samme KI-verktøyet.
– Fungerer godt
Verktøyet er utviklet av politiets IT-enhet, og det bruker ansiktsgjenkjenningsteknologi opp mot alle norsk pass og ID-kort, samt mot politiets fotoregister.
Grunnaleite i Kripos er ikke redd for at informasjon lekkes ut av systemet.
– Det er en ferdigtrent algoritme, og den gir aldri noe tilbake, sier hun.
Verktøyet er tilgangsstyrt, og det krever opplæring for å kunne brukes av enkeltpersoner i politiet.
– Det fungerer godt. Verktøyet gir raskt kandidater som ligner på utgangsbildet – deretter følger tradisjonelt etterforskningsarbeid, sier Grunnaleite.
Ser til Norge
Over 200 barn er fortsatt uidentifisert i overgrepssaker i Sverige, ifølge svenske SVT.
– Vi har over ganske lang tid følt at svensk politi ikke har forutsetninger eller tid til å jobbe fullt ut med alt materialet som finnes, sier Christer Andersson til kanalen.
Han jobber med nettovergrep ved Nationella operativa avdelingen (Noa) i Sverige.
Svenske etterforskere må manuelt gå gjennom detaljer i bilder og filmer på jakt etter ledetråder. Andersson viser spesifikt til det norske KI-verktøyet, som han mener kunne lettet arbeidet kraftig.
– Det gjør man i Norge med veldig god framgang.
– Der er vi ikke helt ennå
Den svenske justisministeren, Gunnar Strömmer, sier imidlertid at arbeidet med å gjøre passbilder søkbare pågår.
Hittil har man derimot fokusert på identifisering av gjerningspersoner.
– Nå synes jeg vi også må vurdere hvordan en prosess skal se ut for å gjøre det mulig å identifisere fornærmede med disse verktøyene, men der er vi ikke helt ennå, sier Strömmer til SVT.
