Den kommende språkmeldingen er den viktigste kulturmeldingen i denne regjeringsperioden, mener kulturministeren. Nå er det bevaring av språket, ikke kommareglene, som vies oppmerksomhet.
- Språk rundt omkring i verden blir rett og slett borte og brukes ikke lenger. Norsk er under et helt annet press enn for bare noen få år siden, spesielt på grunn av utviklingen med internett og media, sier kulturminister Trond Giske (Ap) til NTB.
Meldingen skal etter planen legges fram i slutten av neste måned.
Akademia og næringsliv
En av utfordringene meldingen griper fatt i er å opprettholde et fullverdig norsk vokabular innen næringslov og akademia, to områder som er under sterkt engelsk språkpress.
- Vi må sørge for at vi ikke får hull i det norske språket, sier Giske, som ikke vil ikke tvinge engelsk ut av akademiske miljøer.
- Jeg satt som utdanningsminister da vi bestemte at man kunne undervise på engelsk i enkelte fag. Jeg tror det er uunngåelig, fordi vi får en stadig sterkere utveksling av både studenter og forskere, sier Ap-statsråden.
Han betegner det som «for dårlig» når et selskap som SAS, der den norske stat er medeier, ikke klarer å få alle tjenestene på sine nettsider på norsk, men innrømmer at det ikke er så mye staten kan gjøre overfor næringslivet som helhet.
- Vi har ikke direkte virkemidler til å tvinge det på plass. Men vi kan skape større bevissthet og legge til rette for det, sier Giske.
Språk, leselyst og makt
Språk som kultur er et annet stort tema i meldingen.
- Språk er kulturbærer nummer én, og kanskje det viktigste for å gjøre oss til et fellesskap i Norge. I tillegg vet vi at det å beherske språket, å kunne skrive, lese og uttrykke seg, kanskje er den viktigste forutsetningen for å kunne delta i demokratiet og å kunne ha innflytelse og makt over sin egen situasjon, sier Giske.
Han trekker fram forfattere som noen av de viktigste påvirkerne av norsk språk. Meldingen vil derfor ta for seg virkemidler som stipend og garantilønn for å sørge for gode kår for dem.
- Vi vil bygge opp under suksessen som blant annet Per Petterson har i utlandet. Selv om det er snakk om oversettelser, gir det stimulans til et rikt litteraturliv i Norge, sier Giske.
- Viktigste på 30-40 år
Direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet betegner dette som den viktigste språkmeldingen på 30-40 år.
- Den representerer et forsøk på å lage en ny språkpolitikk som vi ikke har hatt her i landet før. Vi kan kalle det en strategisk språkpolitikk. På 1900-tallet betydde språkmeldinger rettskrivningsspørsmål. På 2000-tallet betyr det hvordan nasjonalspråket skal overleve, sier Lomheim.
Har stor tro på meldingen.
- Denne meldingen kan avgjøre framtida til norsk i Norge. Det er store ord, men det er hva det dreier seg om, sier språkdirektøren.
Siden han tiltrådte stillingen i 2004, har det aller viktigste målet vært å få Stortinget til å lage en melding om strategisk språkpolitikk.
- De fleste europeiske land er kommet lenger når det gjelder språkstrategisk politikk enn Norge. Her er ikke Norge noe foregangsland, men det gjør ikke så mye, bare vi gjør de riktige tingene, sier Sylfest Lomheim. (©NTB)
