Først litt om teorien bak "disruptive technology", som ikke nødvendigvis bare dreier seg om innformasjonsteknologi. Christensen har mange gode eksempler fra andre bransjer, for eksempel hvordan utviklingen av hydrauliske systemer revolusjonerte gravemaskinbransjen ved at helt nye aktører overtok markedet med bedre og billigere gravemaskiner basert på ny teknologien.
Det som kjennetegner "disruptive technologies" er som regel at de er enklere, billigere og har færre funksjoner enn etablert teknologi. Mopeder og scootere er "disruptive technologies" i forhold til motorsykler. Transistorer var "disruptive technology" i forhold til radiorørene; minimaskiner i forhold til stormaskiner, PC-er i forhold til minimaskiner, og Internett-applikasjoner i forhold til PC-er.
Christensens poeng er at bedrifter - og særlig godt ledede bedrifter - er fokusert på sitt marked og på hva kundene vil ha. De investerer proaktivt i produktutvikling som stadig bedre dekker kundenes behov. På den måten søker de etter produkter og funksjoner som kan gi høyere marginer og bedre lønnsomhet. Slik bygger de opp en kostnadsstruktur som er innrettet mot vekst i forhold til eksisterende kundebase.
"Disruptive technology" på sin side dekker ikke noe eksisterende kundebehov, men er som regel innrettet mot små deler av markedet og gir dermed intet grunnlag for økonomisk vekst. "Disruptive technology" oppstår som regel i nye markeder og tilbyr lavere priser med enklere funksjonalitet enn den teknologien den faktisk utfordrer. Derfor blir slike utviklingstrekk ofte oversett av de dominerende markedsaktørene.
Christensens hovedtese er at vellykkede bedrifter er kostnads-, kapasitets- og kompetansemessig innrettet på en måte som gjør at de overser ny teknologi som ikke klart kan dekke eksisterende kundenes behov, eller bedriftens krav til lønnsomhet og vekst.
Med dette som utgangspunkt, over til neste generasjons mobilsystemer.
Vi har i noen tid nå ventet på neste generasjons mobilsystem - 3G. Det skulle kommet i år, men 2005 er nå mer sannsynlig - hvis det i det hele tatt kommer. Årsaken er at det viser seg at teknologien er vanskeligere å implementere enn operatørene trodde. Tjenesteleverandørene blir dermed sittende på gjerdet. Flere operatører ute i Europa nedskriver nå sine investeringer i 3G; troen på at dette kommer er blitt sterkt svekket.
Ny og enklere teknologi begynner nå å ta form og få utbredelse i markedet. Men på helt andre områder enn det en tiltenkte 3G. Teknologien heter Wi-Fi. Wi-Fi er en klart enklere teknologi med langt mindre rekkevidde og funksjonalitet enn 3G var tenkt. Wi-Fi installeres på sykehus, kafèer, flyplasser, offentlige steder, og andre "hotspots". Det siste er at et helt land - Nauru - nå baserer hele sin kommunikasjon på den nye trådløse teknologien. Rett nok er ikke Nauru noe stort land - for å si det forsiktig - men en liten øy ute i Stillehavet med noen få tusen innbyggere og som er mest kjent for at det har tjent seg rike på å selge domene-navnet .nu! Men en tropisk øy med radiosendere for trådløs kommunikasjon plassert i toppen av palmene er jo et pittoreskt syn!
På denne bakgrunn har konseptet 4G - eller 4. generasjons mobilsystem - oppstått. Det innebærer at en rett og slett hopper over hele 3. generasjon.
Les også:
- [07.11.2005] Hvorfor I-mode lyktes der WAP feilet
- [03.10.2005] IP-telefoni: Hype eller «disruptiv teknologi»?
- [17.01.2005] Slik blir IT-trendene fra 2005 og utover
- [06.12.2004] IP og WiMax endrer telekonkurransen
- [20.09.2004] Derfor går 3G så tregt
- [25.11.2003] Billig tregbånd til Vestlandet
- [10.11.2003] Hva er løsningen på "innovatørens dilemma"?
- [16.10.2003] - WLAN ødelegger ikke for 3G
- [06.10.2003] P2P og vår fremtidige Internett-kultur
- [23.09.2003] Optimistisk norsk IP-sonebygger
- [12.05.2003] Internett på vinger
- [23.04.2001] Napster og 'innovatørens dilemma'
- [27.11.2000] Blåtann, Blåtann - linken min!
4G er en kombinasjon av den enklere teknologien som Wi-Fi representerer, med den mer avanserte funksjon som 2. generasjons mobilsystemer representerer med dekning over større avstander, og med formidling av data og ikke bare stemme. 4G er blitt betegnet som en kombinasjon av trådløs telefon med svært begrenset rekkevidde, og mobiltelefonen som kan nås overalt. Kombinasjonen av bredbånd og trådløs er blitt kalt "det nomadiske bredbåndet", eller i min språkbruk "det vandrende bredbåndet".
3G var utviklet for å dekke behov for overføring av multimedia-informasjon til et marked som var villig til å betale en relativt sett høy pris for den tjenesten. Wi-Fi dekker rett og slett bare et behov for trådløs kontakt til Internett der hvor man for tiden slår seg ned. Hvilken inntjening Wi-Fi vil ha, er foreløpig tvilsomt pga. at utbredelsen fremdeles er begrenset - nettverks-effekten er ikke kommet for fullt ennå. 4G på den annen side kan basere seg på abonnementsprising, i tillegg til fakturering for faktisk bruk, slik vanlig telefoni opererer.
4G - kombinasjonen av tradisjonelle digitale mobil-tjenester med behovet for å være i kontakt med Internett når folk er "på farten", - har de karakteristika som Clayton Christensen kaller "disruptive technology". Enkel teknologi erstatter mer komplisert teknologi når alle venter at mer avansert teknologi som dekker et bredere behov, skal få sitt gjennombrudd.
Det var ikke større minimaskiner med mer avanserte funksjoner, som skapte den nye IT-bølgen i 80-årene. Det var det enklere og billigere datamaskiner (PC-er) som gjorde, telnologi som du kunne jobbe med på kontoret, hjemme eller som du kunne ta med deg på reise.
Nå kan vi kanskje se at enklere mobilkommunikasjon danker ut mer avanserte mobilsystemer. Da har vi igjen et eksempel på det Christensen kaller "disruptive technology".
(Se Clayton M. Christensen: "The Innovator's Dilemma", Harper Business Essentials, 2003 (oppdatert versjon av den opprinnelige utgaven som kom i 1997). Christensen kommer i disse dager med en "oppfølger" kalt "The Innovator's Solution". Den blir spennende å lese.)
