Lynnedslag blir mer og mer vanlig om vinteren. Ofte har nedslagene mer skadelig effekt også. Det kan få konsekvenser for datasentre landet rundt. Også privatpersoner må være OBS.
Lynnedslag blir mer og mer vanlig om vinteren. Ofte har nedslagene mer skadelig effekt også. Det kan få konsekvenser for datasentre landet rundt. Også privatpersoner må være OBS. (Bilde: Scanpix)

Dette blir bare et vanligere syn om vinteren. Når lynet først slår ned, forårsaker det også mye større skade

Lyn og torden er for mange et typisk sommerfenomen, men visste du at det også lyner mye om vinteren?

Lynnedslagene kan også være kraftigere og gjøre mer skade.

Lynet tok knekken på nettet 20 ganger i desember

Tordenvær er faktisk av de viktigste årsakene til strømbrudd i Norge. Feilstatistikken for hele landet viser at de fleste driftsforstyrrelsene på grunn av lynnedslag skjer i juli og august, men de siste årene har man hatt en topp også om vinteren.

I 2015 registrerte Statnett nesten like mange driftsforstyrrelser i sentral- og regionalnettet på grunn av lyn i desember som i juli, med henholdsvis 20 og 22 tilfeller.

– Den måneden med flest slike forstyrrelser totalt i fjor, var faktisk januar. Da registrerte vi 32 lynrelaterte driftsforstyrrelser, sier fagansvarlig Jan-Arthur Saupstad i Statnett i en pressemelding.

Lynet er kraftigere om vinteren

I tillegg er lynnedslag om vinteren ofte kraftigere enn om sommeren. Dermed kan de også gjøre mer skade.

– En lynutladning kan ha positiv eller negativ polaritet. Om vinteren er det flere positive nedslag, som har større effekt enn de negative, sier statsmeteorolog Martin Granerød i Meteorologisk institutt i en pressemelding.

Større skader

Han forklarer at lynedslagene om vinteren kommer fra en lavere del av skyen ved positive utslag. Derfor er det mer elektrisitet igjen i lynet når det treffer bakken.

– Derfor blir effekten av positive lynnedslag større. Ser man på nedslagsstedet, så er også skadene større for disse, sier Granerød.

69 driftsforstørrelser i 2014

I 2014 var det en desembertopp. Da var lyn- og tordenvær årsak til 69 driftsforstyrrelser i i strømnettet i løpet av julemåneden. Tilsvarende tall for juli samme år var 99 slike forstyrrelser.

– Det viser helt klart at lyn og torden ikke bare er et sommerfenomen, slik mange later til å tro, sier Saupstad.

(artikkelen fortsetter under)

En eksplosjon på denne transformatorstasjonen på Sogn i Oslo medførte at store deler av Oslo og Bærum ble uten strøm.
En eksplosjon på denne transformatorstasjonen på Sogn i Oslo medførte at store deler av Oslo og Bærum ble uten strøm. Foto: Scanpix

– Lynnedslag får sjelden konsekvenser for sentralnettet som Statnett har ansvar for. Lynnedslagene gir størst konsekvenser i de lokale nettene. Transformatorer eller ledninger kan slås ut, og på grunn av få alternative forsyningsveier kan det bli helt mørkt, sier han.

Ustabil luft er årsaken

For å få lyn og torden må man ha ustabil luft, det vil si at kald luft høyt oppe i atmosfæren møter varm luft som stiger opp fra bakken.

– På Østlandet om sommeren er det den solvarme bakken som varmer opp luften nederst slik at den stiger, sier Granerød.

Han forklarer at vinterlyn i mange tilfeller oppstår i forbindelse med kald luft som kommer fra Grønland. Den kalde luften beveger seg over havet, som gjerne er mye varmere, og treffer norskekysten.

Tordenbygene flytter seg raskt om vinteren

Om sommeren får man ofte tordenbyger som varer i flere timer over ett sted.

– Det typiske om vinteren er at disse skyene beveger seg veldig fort fra vest mot øst. Er man for eksempel i Bergen en sånn dag, hører man kanskje bare to-tre tordenbrak før det blir stille igjen, sier statsmeteorologen.

Feilstatistikken til Statnett bekrefter den geografiske tendensen.

– Om sommeren er det everkene på Østlandet som har flest driftsforstyrrelser. Vinterstid er det nesten utelukkende selskap med kystnære anlegg som rammes, sier fagansvarlig Jan-Arthur Saupstad i Statnett.

Bor du i Lørenskog, Nes eller Sør-Odal er du vant med å høre mye bulder og brak. Disse østlandskommunene har i gjennomsnitt flest lyn per kvadratkilometer, ifølge lynregistreringene som utarbeides av Statnett og Meteorologisk institutt.
Bor du i Lørenskog, Nes eller Sør-Odal er du vant med å høre mye bulder og brak. Disse østlandskommunene har i gjennomsnitt flest lyn per kvadratkilometer, ifølge lynregistreringene som utarbeides av Statnett og Meteorologisk institutt. Foto: Statnett

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen