Trolltech skal innen slutten av juni komme med QT4, en ny versjon av QT, som er deres utviklingsplattform for programvare. Dette er ikke en mobilplattform, men det er grunnlaget for selskapets mobileventyr. Produktet deres for mobiltelefoner heter Qtopia.
Les også:
- [17.01.2006] Trolltech oppgraderer for innebygd Linux
- [28.06.2005] Trolltech angriper på Windows
- [02.06.2005] Qtopiske ambisjoner i norsk selskap
Mens QT har sin styrke i at det er plattformuavhengig, det kan brukes på både Windows, Linux, Unix, Mac Os og eLinux, er Qtopia kun for Linux.
Qtopia er et operativsystem for mobile enheter, men det er ikke et fullstendig system.
– Linux er kjernen. Qtopia legger vindussystem, sluttbrukerapplikasjoner og all infrastruktur oppå det, sier Trolltech-sjef Eirik Chambe-Eng.
Han sammenligner forholdet mellom Linux og Qtopia med måten tidligere versjoner av Windows forholdt seg til operativsystemet MS DOS. Linux tar seg all støtte for maskinvare, støtte til skjermer, ulike prosessorer og slikt. Dermed er det mye Trolltech slipper å lage selv.
Selv om Qtopia er Linux-basert, vil ikke andre mobiltelefoner som kjører Linux med noe annet enn Qtopia oppå, kunne kjøre de samme applikasjonene. Trolltech er slik sett alene mot Microsoft og Symbian i konkurransen om å levere operativsystem til de mobile enhetene, særlig smarttelefoner.
Den aktøren som skal vinne denne kampen er avhengig av at det finnes nok utviklere som baserer seg på plattformen, for å lage alle typer applikasjoner som kundene kan komme til å trenge. Trolltechs 125 ansatte er slik sett dverger i forhold til Microsoft og Symbian.
Trolltechs forretningsmodell appellerer derfor til åpen kildekodeutviklerne som bruker QT. Det å lage applikasjoner til Qtopia er så likt QT, at alle som har erfaring med QT kan gjøre det, mener Chambe-Eng.
Han anslår at det totalt finnes 150.000 utviklere som bruker QT i verden, de fleste av dem er åpen kildekodeutviklere. QT har også 4.000 betalende kunder.
– QT er den største fordelen Qtopia har. Vi har rundt 150.000 utviklere som kjenner QT og kan overføre det på Qtopia. Det finnes tusen tredjepartsprogrammer bare for Sharps PDA-er.
Sharp har hatt god suksess i Japan med PDA-er basert på Qtopia. Chambe-Eng mener det ikke er så stor forskjell på å lage programmer for PC og mobil eller PDA.
– Nei, forskjellen er ikke stor, og det er samme grensesnitt. Men det er ikke alt som er lurt å gjøre på Qtopia. Den største utfordringen er mangelen på tastatur, mener Chambe-Eng.
Han påpeker at PDA-er nå kommer med prosessorer med klokkefrekvens på 400 megahertz, og hevder dette snart kommer på mobiler også. Uansett er mobiltelefonenes lavere ytelse en del av selskapets langsiktige forretningsplan.
– Vi så i 1999 at Linux ville komme på mobil og PDA. En av grunnene er at Linux lot seg modulisere og kjørte best på gammel maskinvare, som slik sett ligner nye mobiler i ytelse.
Planen var å selge produkter for mobiltelefoner allerede i 2000, men de fant fort ut at mobilkundene ikke bare ønsket utviklingsverktøy, men fulle systemer. Dermed måtte de lage Qtopia.
QT4, som nå er på vei, er en kraftig reimplementering av QT, der mesteparten av den gamle kildekoden er kastet.
– Det tar mindre plass på disken, krever mindre minne og prosessorkraft. Det er gjort store API-forbedringer. Vi har lyttet mye til våre åpen kildekode-utviklere, det er det vi lever av.
I dag er det utviklingsverkøtyet QT som tjener mest penger for Trolltech. 80 prosent av selskapets inntekter kommer derfra. Men planen er at det i fremtiden skal være mobilsystemet Qtopia som skal dra dem videre opp. Det vil ta litt tid, forklarer Chambe-Eng. For mens QT koster penger per utvikler, krever Trolltech betaling per solgte enhet med Qtopia. Dermed får de først betalt for prosjekter som settes i gang med QT, så når produktene er ferdige og blir solgt med Qtopia.
Antallet brukere er også helt forskjellig. Mens QT har rundt 150.000 brukere, hvorav 4.000 betaler, skryter Trolltech vel så mye av sine 60 Qtopia-kunder. Det er der de virkelig store pengene ligger.
