KOMMENTAR: I går publiserte Justisdepartementet en redegjørelse under tittelen Utenlandske overvåkningsprogram av nettbasert kommunikasjon.
Den gjengse oppfatningen av regjeringens reaksjon på Edward Snowdens avsløringer av omfanget av USAs overvåkning av telekommunikasjon og Internett, har vært at den «langt på vei frikjenner USA».
En finlesning av gårsdagens redegjørelse gir et noe annet inntrykk.
_logo.svg.png){kind=logo}
Det er tydelig at regjeringen er urolig, og at den ønsker støtte i opinionen for videre drøftinger med USA. Man er ikke fornøyd med svarene man har fått hittil. Dette er den faktiske nyheten i redegjørelsen, at det planlegges ytterligere samtaler med USA:
Den aktuelle saken i USA reiser likevel nye spørsmål som man fra norsk side ønsker å drøfte videre med amerikanske myndigheter. Det planlegges derfor ytterligere samtaler med amerikanske myndigheter i tiden fremover for å diskutere hele bredden av spørsmål og dilemmaer som disse og andre overvåkningsprogram reiser, samt rettssikkerhetsgarantiene forbundet med dette.
Et annet viktig poeng er at regjeringen mener det er legitimt å diskutere med amerikanske myndigheter hvorvidt det amerikanske lovverket legger tilstrekkelig bånd på virkemidlene i kampen mot terror, med utgangspunkt i at man ikke skal bryte med menneskerett og rettssikkerhet når det er nettopp disse verdiene som er grunnlaget for kampen.
Dette prinsipielle synet, og planene om flere samtaler, fortjener full støtte.
Problemet er at regjeringen formulerer sin uro så uklart at oppfordringen til aktiv debatt risikerer å falle på steingrunn.
Hva bør regjeringen ta opp med amerikanerne? Her er et forslag til to hovedpunkter: hemmelighetskremmeri og teknologi.
Hemmelighetskremmeri
USAs myndigheter har forsikret at de ikke overvåker vanlig internettbruk, og at overvåkningen de bedriver ikke bryter deres egne lover. Noe annet hadde vært oppsiktsvekkende. Materialet som Edward Snowden har offentliggjort tyder heller ikke på noe annet.
Poenget er at lovverket tåkelegger både hva overvåkningen går ut på, og prosedyrene som følges når den iverksettes.
Teleoperatørene og nettselskapene (Facebook, Google og så videre) som må gi fra seg opplysninger, kan ikke en gang fortelle at de er avkrevd opplysninger. Kjennelsene som ligger til grunn for utleveringene, er hemmelige. Selve domstolen som vedtar kjennelsene, er hemmelig.
Hemmelighetskremmeriet er altså nedfelt i lovverket.
Norges regjering bør forklare amerikanerne at åpenhet er et langt bedre alternativ. Hvorfor skal overvåkere opptre som om de har alt å skjule? Er ikke det med på å delegitimere den uttalte hensikten med overvåkningen? Hvordan kan overvåkning utenfor demokratisk kontroll gjøre samfunnet tryggere?
I Europa har datalagringsdirektivet vært gjenstand for intens og åpen offentlig debatt. I USA må en ung mann sette liv og karriere på spill for at det skal bli en tilsvarende debatt. Som kjent er Edward Snowden fratatt sitt pass og siktet for spionasje.
Norge bør tilby Snowden asyl, og klargjøre overfor USA at han ikke vil bli utlevert om han skulle ta i mot tilbudet.
Tilbudet om asyl behøver ikke gis i det åpne rom. Hovedsaken er at Snowden mottar det, og at Norge samarbeider med russiske myndigheter om en praktisk grenseovergang. Dette må skje raskt. Jo lenger Snowden blir i Moskva, desto større er sjansen for at han gjøres til gissel for andre interesser enn åpenhet, menneskerett, rettssikkerhet og kamp mot terror.
Regjeringen må si til amerikanerne at de bør avslutte klappjakten på varsleren, og heller rydde opp i sitt eget lovverk.
Teknologi
Justisdepartementet skriver i sin redegjørelse:
Sentrale utviklingstrekk som grenseoverskridende trusler og teknologisk utvikling nødvendiggjør en aktiv holdning til de spørsmål overvåkningsarbeid reiser.
Annet har ikke regjeringen å si om teknologi. Det understreker behovet for å stille en mengde teknologispørsmål til amerikanerne.
Lekkasjene til Edward Snowden tyder på at amerikanernes overvåkningsteknologi i hovedsak dreier seg om to ting: Sporing i lagret informasjon, særlig trafikkdata, og automatisk varsling i sanntid av mistenkelige mønstre i både trafikk og innhold.
Tilsynelatende lagres og skannes trafikkdata – all teletrafikk i USA eller mellom USA og utlandet, samt nærmest all nettrafikk mellom USA og utlandet – på ubestemt tid. Etterretningsorganisasjonen NSA (National Security Agency) bygger et gigantisk datalagringskompleks i ørkenen i Utah, antakelig nettopp til dette formålet.
Tilsynelatende lagres og skannes også innhold i kommuniserende internettrafikk (ikke vanlig surfing, men bruk av e-post, sosiale tjenester og liknende) der NSA anser at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at en av partene i kommunikasjonen er utlending.
Regjeringen skriver at siktemålet med videre samtaler med USA er «å vurdere om norske borgeres rettssikkerhet eller interesser på norsk territorium kan være berørt».
Skal dette siktemålet oppfylles, må eksperter inn i bildet.
Regjeringen bør oppnevne en egen gruppe som får i mandat å stille alle nødvendige tekniske spørsmål til dem som håndterer datalagring og skanning på amerikansk side.
Tilbakemeldingen fra denne teknologigruppen må gjøre valgte representanter for det norske folk i stand til å gjøre vurderingene siktemålet legger opp til.
Tilbakemeldingen må være åpen og tilgjengelig for alle.
