Helse, skole og næringsliv

Vi har også spurt hvordan partiene stiller seg til å hjelpe oppstartsbedrifter innen IT, og hvordan de vil forholde seg til «den neste industrielle revolusjonen» – altså 3D-skrivere. De måtte også svare på hva som er de viktigste sakene når det gjelder bruk av IKT i helsesektoren, IKT-utdanning, og om de vurderer en egen IKT-minister.

Oppstartshjelp til IT-bedrifter

Mens norsk industri stadig er i en utsatt posisjon kommer det stadig solskinnshistorier fra IKT-sektoren. Bransjen selv etterlyser dog et bedre klima for oppstartsbedrifter, og ønsker seg tiltak som blant annet skatteletter, medeierskap og opsjoner – og flere later til å foretrekke slikt over offentlige tilskuddsordninger.

På denne bakgrunnen spurte vi partiene om de vil legge forholdene bedre til rette for oppstartsbedrifter innen IKT, og i så fall, hvordan.

Arbeiderpartiet:
- Klar målsetting om å styrke IKT-bedrifter.
- Partiet påpeker at IKT og Internett bidrar til stor verdiskapning, og vil at det offentlige skal legge til rette for næringen, men være forsiktige med å gripe inn på en måte som kan hemme innovasjon.

Miljøpartiet De Grønne:
- Klar målsetting om å styrke IKT-bedrifter.
- Partiet ønsker blant annet å bruke åpne standarder ved offentlig satsing på teknologien, som de mener har svært stort potensial.

Fremskrittspartiet:
- Ønsker å styrke IKT-bedrifter.
- Partiet mener norsk IT-bransje trenger bedre tilrettelegging, og har konkrete tiltak for å oppnå dette.

Venstre:
- Ønsker å styrke IKT-bedrifter.
- Partiet vil legge til rette for alle oppstartsbedrifter, med særlig fokus på IKT. Har flere konkrete tiltak for å oppnå dette.

Sosialistisk Venstreparti:
- Ingen klar prioritering av IKT-bedrifter.
- Partiet mener det er viktig med gode ordninger for å sikre gode vilkår for gründere, og har flere konkrete tiltak for å oppnå dette. Partiet nevner også at de vil styrke mulighetene for medeierskap, særlig innen IKT.

Kristelig Folkeparti:
- Ingen prioritering av IKT-bedrifter.
- Partiet sier det er av avgjørende betydning for dem at det tilrettelegges for innovasjon, nyskapning og gründervirksomhet, og har flere konkrete tiltak for å oppnå dette.

Piratpartiet:
- Ingen prioritering av IKT-bedrifter.
- Partiet vil legge økonomifaglige vurderinger til grunn for å styrke norsk næringsliv, uavhengig av sektor.

Høyre:
- Ingen prioritering av IKT-bedrifter.
- Partiet ønsker å tilrettelegge bedre for små og mellomstore bedrifter, og sier at de har flere konkrete tiltak for å oppnå dette.

Senterpartiet:
- Ingen prioritering av IKT-bedrifter.
- Partiet vil ha en næringspolitikk som retter seg mot hele landet, og har flere tiltak rettet mot oppstartsbedrifter generelt.

Rødt:
- Svarer ikke konkret på spørsmålet.
- Partiet svarer ikke på om de vil legge forholdene bedre til rette for noen bedrifter enn hva som er tilfelle i dag, utover at de vil bygge ut IT-infrastruktur og videreføre dagens satsing på Innovasjon Norge.

Satsing på 3D-skrivere

3D-utskrift har blitt omtalt som «den neste industrielle revolusjonen», og sies å kunne føre med seg en rekke positive effekter både for miljø, innovasjon og industri – blant annet.

Denne nye teknologien åpner altså for mye godt, men har samtidig en skyggeside, som muligheten til å skrive ut sine egne skytevåpen på kjøkkenbenken. Kritikere av dette argumentet påpeker imidlertid at man kan lage skytevåpen i garasjen ved hjelp av deler man kjøper i en jernvareforretning.

Vi spurte partiene om de vil regulere 3D-skrivere, satse på videreutvikling av slik teknologi i Norge, eller la utviklingen gå sin gang.

Miljøpartiet De Grønne:
- Svært positive til 3D-skrivere.
- Partiet ønsker blant annet å bruke åpne standarder ved offentlig satsing på teknologien, som de mener har svært stort potensial.

Piratpartiet:
- Svært positive til 3D-skrivere.
- Partiet mener 3D-skrivere har fantastisk potensial for blant annet industri, og at teknologien fortjener all støtte den kan få.

Sosialistisk Venstreparti:
- Positive til 3D-skrivere.
- Partiet sier det er viktig å ligge langt fremme i den teknologiske utviklingen, og mener det er viktig at norske myndigheter og næringsliv legger til rette for videreutvikling og bruk av 3D-skrivere.

Venstre:
- Positive til 3D-skrivere.
- Partiet sier de vil støtte opp om dette ved støtte til fri forskning og gründervirksomhet.

Rødt:
- Positive til 3D-skrivere.
- Partiet ser ikke nødvendighet av å regulere teknologien, og vil arbeide for at den videreutvikles i Norge.

Kristelig Folkeparti:
- Positive til 3D-skrivere.
- Partiet mener teknologien kan gi nye muligheter innen en rekke felt, og at det er viktig å se på de positive aspektene ved ny teknologi.

Høyre:
- Nøytrale til 3D-skrivere.
- Partiet sier utviklingen vi ser i dag er naturlig, og ikke noe myndighetene bør regulere.

Fremskrittspartiet:
- Nøytrale til 3D-skrivere.
- Partiet fokuserer i sitt svar på at våpenproblemstillingen er teoretisk, og sier de ikke vil regulere 3D-skrivere på grunnlag av dette.

Arbeiderpartiet:
- Nøytrale til 3D-skrivere.
- Partiet fokuserer i sitt svar på våpenproblemstillingen, og sier dagens våpenlovgivning er tilstrekkelig for å møte denne.

Senterpartiet:
- Nøytrale til 3D-skrivere.
- Partiet har ikke tatt stilling til problemstillingen, og sier at det ikke er grunnlag for å regulere 3D-skrivere nå.

Opplæring og utdanning innen IT

Folk flest kan kanskje slå på en datamaskin, men de færreste vet hvordan man programmerer. Dette er noe som flere sterke stemmer ønsker å gjøre noe med, og da fortrinnsvis ved å styrke IT-fokuset allerede i grunnskolen. Samtidig mener flere at IKT-utdanningen på høyere nivåer behøver et løft.

Vi spurte derfor hvordan partiene stiller seg til IT-utdanning, både på grunnskolen og på høyere nivåer.

Høyre:
- Klar målsetting om å styrke IKT-utdanningen.
- Partiet anser digital kompetanse som sentralt for flere aspekter ved fremtidens velferdssamfunn, og for å kunne delta fullverdig i et kunnskapssamfunn. Har en rekke konkrete tiltak for å løfte nivået på skolen.

Arbeiderpartiet:
- Klar målsetting om å styrke IKT-utdanningen.
- Partiet anser IKT som grunnleggende ferdigheter på nivå med å lese og skrive, og ser på IT-utdanning på høyere nivå som sentralt for Norges fremtid. Har flere konkrete tiltak for å løfte nivået på skolen.

Fremskrittspartiet:
- Klar målsetting om å styrke IKT-utdanningen.
- Partiet vil styrke høyere IT-utdanning, og øke kompetansen på IT hos både lærere og elever. Opptatt av at IKT-satsinger i skolen må være faglig forankret, ikke «teknologi for teknologiens skyld».

Miljøpartiet De Grønne:
- Klar målsetting om å styrke IKT-utdanningen.
- Partiet vil erstatte oljeindustrien med blant annet IT innen 20 år, og ser på programmering i grunnskolen som første skritt på veien.

Piratpartiet:
- Ønsker sterkere IKT-utdanning.
- Partiet mener det bør tilbys valgfag i programmering hvor mulig, men vil overlate detaljstyring til pedagogfaglig vurdering. Peker på at «markedet skriker etter IKT-kompetanse», og at samfunnet er avhengig av påfyll.

Kristelig Folkeparti:
- Ønsker sterkere IKT-utdanning.
- Partiet ser at IKT-kompetanse vil bli mer etterspurt, og mener IKT-utdanningen må ta høyde for dette. Mener det er viktig å styrke IKT-kompetansen fra grunnskolen og oppover, og peker på viktigheten av holdningsdannelse.

Venstre:
- Ønsker sterkere IT-utdanning.
- Partiet er positive til at skoler tar i bruk IKT i undervisningen, og vil være åpne for å vurdere et eget IKT-fag i skolen, men verne tiden til andre fag, som norsk, engelsk og matematikk.

Rødt:
- Ingen klar målsetting for IKT-utdanning.
- Partiet mener det bør tilbys valgfag i programmering hvor mulig, og vil gi «økte grunnbevilgninger» til institusjoner innen høyere utdanning.

Sosialistisk Venstreparti:
- Ingen klar målsetting for IKT-utdanning.
- Partiet har ingen konkrete mål, men sier de vil «styrke IKT-fokuset» i grunnskolen, og vil at IKT skal få «større rom» i flere utdanningsløp. Nevner ikke hva de har gjort i regjering, tross ansvar for utdanning i to perioder.

Senterpartiet:
- Ingen målsetting for IKT-utdanning.
- Partiet svarer blant mye annet at de «vil generelt arbeide for høy kvalitet på alle nivå i utdanningsløpet, dette gjelder selvsagt også i IKT-utdanningen».

Helse og IKT

Helse og IKT har vært tema for mange medieoppslag de siste to stortingsperiodene, og vi har blant annet pekt på at det fortsatt utveksles pasientjournaler per telefaks og diskett. I tillegg til slike utfordringer, åpner imidlertid også moderne teknologi for en rekke muligheter innen helsevesenet.

Med slike muligheter og utfordringer spurte vi hvordan partiene ønsker å satse på IKT innen helsesektoren.

Høyre:
- Klar målsetting for IKT og helse.
- Partiet vil blant annet gi pasienter bedre digital tilgang på sine egne helseopplysninger, bedre samordningen internt i helsevesenet, og utvikle telemedisin til en obligatorisk del av helsetilbudet.

Arbeiderpartiet:
- Klar målsetting for IKT og helse.
- Partiet vil blant annet ruste opp medisinsk teknisk utstyr, bedre kommunikasjonen mellom deler av helsevesenet, og styrke IKT-fokuset i helse- og omsorgsutdanning.

Venstre:
- Klar målsetting for IKT og helse.
- Partiet vil ha en helhetlig reform i sykehussektoren, og ta i bruk nye digitale løsninger som ivaretar krav til både informasjonsutveksling og personvern. Vil ha stor satsing på telemedisin og annen velferdsteknologi.

Fremskrittspartiet:
- Klar målsetting for IKT og helse.
- Partiet sier de er «bekymret for vedlikeholdsetterslepet» i norsk helsevesen. De vil blant annet etablere felles kommunikasjon mellom alle deler av helsevesenet, fastsette felles standarder, og ivareta personvernet.

Kristelig Folkeparti:
- Klar målsetting for IKT og helse.
- Partiet vil gjøre helsetjenester mer tilgjengelig gjennom virkemidler som blant annet e-resepter og telemedisin. Vil bedre informasjonsflyt innad i helsevesenet, og sikre at personvernet ivaretas.

Sosialistisk Venstreparti:
- Klar målsetting for IKT og helse.
- Partiet sier helse og omsorg kan forbedres med teknologi, og nevner blant annet at man kan spare store beløp for samfunnet, mens mange eldre kan få en bedre alderdom, ved at eldre kan bli boende hjemme.

Senterpartiet:
- Klar målsetting for IKT og helse.
- Partiet peker på at samfunnet kan spare både tid og penger gjennom offensiv satsing på IKT i helsevesenet, og vil blant annet videreutvikle den nasjonal helseportalen på nett samt ha sterkere statlig styring.

Rødt:
- Ønsker IKT-opprustning av helsevesenet.
- Partiet vil blant annet ha én pasientjournal for hele helsesektoren, og mener alle bør få tilgang til sine opplysninger på nett. Vil blant annet ta i bruk sensorer, som GPS, for å ivareta eldre og demente.

Miljøpartiet De Grønne:
- Ønsker IKT-opprustning av helsevesenet.
- Partiet ønsker blant annet å styrke kommunikasjonen internt i helsevesenet, og ta i bruk åpne plattformer og åpen kildekode.

Piratpartiet:
- Ønsker å ruste opp helsevesenet.
- Partiet er opptatt av at IKT i helsesektoren tas i bruk for å nå konkrete mål, og ikke som et mål i seg selv. Vil ivareta at slike mål defineres ut fra helsefaglig kompetanse, holder seg til grunnleggende rettigheter, og følge opp måloppnåelse i etterkant.

Egen IKT-minister

Informasjonsteknologi blir, som innholdet i disse spørsmålene belyser, stadig en større, viktigere og mer inngripende del av alle menneskers liv. Derfor lurte vi på om noen partier vil vurdere å opprette en egen dedikert ministerpost, med et eget departement, som innehar kompetansen som behøves for å styre IKT-lovgivningen i riktig retning.

Piratpartiet:
- Har klar målsetting for eget IKT-departement.
- Partiet ønsker å samle IKT-relaterte oppgaver fra en rekke departementer, og sikre faglig forankret styring av dette.

Kristelig Folkeparti:
- Vil ha egen IKT-minister.
- Partiet mener dette ansvaret må være «tydelig plassert hos en minister».

Fremskrittspartiet:
- Vil ha transportminister med ansvar for IKT.
- Partiet vil opprette et departement med ansvar for all infrastruktur, inkludert IKT-infrastruktur.

Venstre:
- Har ikke tatt stilling til spørsmålet.
- Partiet sier et IKT-departement er noe man kan vurdere, men at dette per i dag ikke er noe de har tatt til orde for. Mener det viktigste er høy kompetanse i alle departementer.

Miljøpartiet De Grønne:
- Har ikke tatt stilling til spørsmålet.

Rødt:
- Har ikke tatt stilling til spørsmålet.

Senterpartiet:
- Svarer ikke på spørsmålet.
- Partiet sier det er viktigste er at departementet som har det overordnede ansvaret for feltet har god samordning og styring av statens IKT-politikk som en prioritert oppgave.

Sosialistisk Venstreparti:
- Svarer ikke på spørsmålet.
- Partiet sier det viktigste er at IKT-politikk blir prioritert, ikke hvilket departement den organiseres under.

Høyre:
- Svarer ikke på spørsmålet.
- Partiet sier de ikke besvarer spørsmål om ministerposter eller departementer, da dette er opp til en ny statsminister å vurdere.

Arbeiderpartiet:
- Svarer ikke på spørsmålet.
- Partiet sier de ikke svarer på spørsmål om ministerposter eller departementer, da dette er opp til statsministeren å vurdere.

Følgende artikler krever abonnement på Hardware ekstra:

Hele saken om Fremskrittspartiets IT-politikk »
Hele saken om Arbeiderpartiets IT-politikk »
Hele saken om Rødt, Miljøpartiet de grønne og Piratpartiets IT-politikk »
Hele saken om Kristelig folkepartis IT-politikk »
Hele saken om Senterpartiets IT-politikk »
Hele saken om Høyres IT-politikk »
Hele saken om Sosialistisk venstrepartis IT-politikk »
Hele saken om Venstres IT-politikk »

Dette vil de gjøre med IKT-sektoren