Tjenestenektangrepet mot de digitale offentlige tjenestene Digdir administrerer, ser ut til å være avsluttet. Det melder Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på sine hjemmesider.
– Teknikerne våre forteller at det ikke har vært angrepsaktivitet siden klokka 19.30 i går kveld. Men det har også tidligere vært pauser i angrepet, og vi har derfor hatt is i magen, og opprettholdt beredskapen gjennom natten, sier Digdirs pressevakt, Are Kvistad til Digi.
Han legger til at tjenester fremdeles kan oppleves ustabile, på grunn av følgefeil etter angrepet som varte i to og et halvt døgn.


De første problemene ble meldt klokka 03.38 natt til mandag.
Dette angrepet var det tredje angrepet mot Digdirs driftsleverandør Vivicta siden slutten av juni. Kripos har allerede startet etterforskning av angrepet, eller at de mottok anmeldelse fra Digdir og Vivicta tidligere i sommer.
– Det er i etterforskningen naturlig å se de angrepene i sammenheng med det pågående forholdet, skriver Birgitte Valen, politiadvokat i Kripos til Digi.
– Mer enn innleid tjeneste
Mens angrepet har pågått har flere ment at det må være statlige aktører som står bak, mens andre har sagt at det like gjerne kan være utført «fra gutterommet»
Teknologidirektør André Schackt i Telenor Cyberdefence sier til Digi at selv om man skal være forsiktig med attribusjon i saker som dette så er det ganske trygt å anta at vi er forbi stadiet for «script-kiddies», aktivisme eller utpressing.
– Et angrep som vedvarer på tredje døgnet er normalt ressurskraftig og målrettet, og det å holde et volumetrisk angrep gående såpass lenge krever noe mer enn en leid DDoS-tjeneste, med andre ord noen med en enten et stort, geografisk distribuert botnet, eller en betydelig, egenkontrollert infrastruktur, skriver han i en epost til Digi.
– Hvis det stammer fra botnet må angriper være i stand til å rotere på kildene til angrepet etter hvert som filtre og rensemekanismer innføres av mitigerende parter, og/eller jevnlig finne måter å komme seg rundt de mitigerende tiltakene.
Da Digi intervjuet Schackt om Ddos-angrep etter det forrige angrepet mot Digdir-tjenestene i begynnelsen av august, sa han at selv om det ikke krever mye å sette i gang slike angrep, løper angriperen en risiko som vokser jo lenger man holder på.
– Ddos-angripere har gjerne skaffet seg tilgang til en stor mengde PC-er og datamaskiner og bruker dette botnettet til å sende de store mengdene trafikk som trengs for å overbelaste målet for angrepet. Men jo lenger angrepet pågår, jo mer av infrastrukturen din røper du. Holder du et angrep i gang veldig lenge, vil de som drifter nettverkene du utnytter til angrepet ditt, oppdage hva du holder på med og prøve å stoppe deg.
En klype salt
Onsdag hevdet en russisk gruppe, som også tidligere har sagt de står bak Ddos-angrep, at det er de som har angrepet Digdir-tjenestene, fordi Norge søndag inngikk en partnerskapsavtale med Ukraina.
Når vi spør Schackt om hvor sikkert det er at en slik «tilståelse» er reell, og om utspillet kan være et ledd i en angripers ønske om å skape blest og forvirring, svarer Schackt:
– Dette er et veldig grumsete vann, så man kan ikke være sikker på noe som helst. Det har hendt at trusselaktører har lagt ut «bevis» på at det er de som står bak, men uten noe slikt skal man ta det meste med en klype salt. Det er også vanskelig å slå fast hva motivet kan være, selv om Russland er kjent for å være en aktør som i stor grad driver med påvirkningskampanjer.
(Saken oppdateres)

Får ikke millioner etter hacking: : – Kan drite i å bruke IT-leverandører om dette blir stående



