Digital faktasjekker avslører falske nyheter

I syv år har Dublin-bedriften Storyful, som forsker på sosiale media, vært konsulent for nyhetsbyråer som ABC og Wall Street Journal, og brukt en liten gruppe reportere for å prøve å beskytte disse bedriftene fra å dumme seg ut på nettet. For det meste har dette dreid seg om å faktasjekke virale medier i sanntid, og å sikre at en video som spres på Twitter virkelig viser, for eksempel, en bombeeksplosjon i Aleppo – og ikke en veibombe i Homs – før den går ut på nyhetssidene til en kunde.

Siden valget i USA har teamets strategi blitt mer komplisert.

– Falske nyheter har stått for 90 prosent av det vi alle snakker om, sier administrerende direktør i Storyful, Rahul Chopra.

Mens Facebook og Twitter først benektet, og deretter motstrebende innrømmet, å spille en rolle som formidler av nyhetslignende løgner under de siste kritiske ukene av den amerikanske presidentkampanjen, fokuserte staben til Chopra på metoder for å avsløre falske innlegg.

Rett før Thanksgiving lanserte Storyful programmet Verify, som er et gratis tillegg til nettleseren Chrome fra Google. Den forteller automatisk brukerne om hvorvidt Storyfuls 40 journalister verden rundt går gode for videoene som du ser på. Til nå har de godkjent 250 000 videoer, og flere blir lagt til daglig. Et ikon lyser grønt dersom videoen er i Storyfuls arkiv over «sanne» videoer, og rødt dersom den ikke er det.

Boter skanner sosiale nettverk for videoer

Arkivene fylles i stor grad av automatiserte boter som skanner Twitter, YouTube og andre nettverk for videoer som kan passe med visse nøkkelord, eller plutselig får økt popularitet. I motsetning til Facebooks kommende satsing for å la frivillige nettsamfunn merke usanne historier, eller Slates nye tekstfokuserte verktøy for nettlesere, inneholder Verify fra Storyful også rapportene fra deres team. Bedriften sier at de er i kontakt med sosiale nettverk om metoder de kan bruke for å være til hjelp, men ønsker ikke å navngi dem siden de er bundet av taushetsavtaler.

Nylig beskrev Alan O’Riordan hos Storyful i Dublin – en tidligere tekstredaktør – hvordan han fikk bekreftet ektheten til en video av voldsom flystyrt ved Abbottabad i Pakistan. O’Riordan, som hadde en flaske whisky og et drammeglass blant rotet på pulten sin, kontaktet bidragsyteren, fikk ham til å sende over upublisert video, og sjekket deretter Google Earth for å sammenligne den avsides dalen med scenene fra videoen. – Vi har tatt i bruk en ekte redaktør-kultur om å stille spørsmål ved alt, sa han.

Storyful ble grunnlagt av den irske kringkastingsjournalisten Mark Little på slutten av 2009, og har vært eid av News Corp. siden 2013 (prislapp: 25 millioner dollar), og er dermed i samme familie som Fox News. Deres første sysifos-oppgave var å finne ut sannheten om alle ryktene på sosiale medier om «den arabiske våren». Nå kommer inntektene deres fra konsulenttjenester for tv-selskaper og nettsteder for nyheter, å hjelpe bedriftskunder med å forsvare seg mot ryktespredninger på nettet, samt å lisensiere materiale fra amatører som tar opp videoer.

Falske nyheter er en tøff utfordring

New York Times brukte Storyful for å verifisere historien til en irakisk soldat som overlevde en massakre foretatt av IS, og å skaffe videoer om hendelsen. Amatørkunder er den tsjekkiske taxisjåføren som filmet at Hillary Clinton besvimte på Ground zero i september. En talsmann for Storyful sier at sjåførens film har gitt ham inntekter på «godt over 100 000 dollar». Omsetningen til bedriften økte med 52 prosent i 2016, og har tippet over 10 millioner dollar.

Den voksende bransjen med falske nyheter – ofte spredd av østeuropeiske tenåringer på jakt etter raske penger, vil bli en tøffere utfordring. En undersøkelse foretatt fra 28. november til 1. desember av Ipsos Public Affairs fant ut at tre av fire voksne i USA ble lurt av falske overskrifter. Leslie Harris, en advokat som tidligere drev Center for Democracy & Technology, en nonprofit-organisasjon, sier at mens hun synes at Storyfuls modell er nyttig, er problemet for stort til at det kan løses med en utvidelse til Chrome. – Jeg er ganske overveldet av dette, sier hun.

Harris bor et kvartal nedenfor Comet Ping Pong, pizzeriaen i Washington der en mann fra North Carolina fyrte av en halvautomatisk rifle for noen uker siden. Geværmannen sa senere av han foretok en «selv-etterforskning» av virale artikler på nettet (avslørt som falske for lenge siden), om at det ble drevet en barnesex-ring med bånd til Demokratene i kjelleren. Denne såkalte «Pizzagate-bløffen» ble spredd raskt via spam-kontoer på Twitter og godtroende nyhetsbyråer i november, etter at høyrevridde kilder sendte saken rundt i sine egne ekko-rom.

Storyful sier at dette er vanlig prosedyre for propagandaspredere på sosiale medier. Både «Den islamske staten» og nynazister som kaller seg alternative høyrefolk, foredler beskjedene og distribusjonsstrategiene sine så mye som mulig innen lukkede nettverk før de prøver å dytte dem inn i hovedmediene via Twitter-meldinger. Harris har spurt den påtroppende visepresidenten Mike Pence, som også bor i nabolaget, om at han kunne uttale seg mot denne pizzabløffen. Han har ikke svart.

Strategien til Storyful er litt mer konkret. – La oss finne metoder for å lukke disse motorveiene for kjente ondsinnede aktører, sier en ansatt i New York, Ben Decker. Han ser for seg å bruke den samme metoden som Storyful bruker for å takle propagandagruppene til «Den islamske staten»: Å identifisere viktige opplastere, finne fram til personene bak dem, og dele dataene med kunder og plattformer for sosiale medier.

Les flere Digi Ekstra-saker i arkivet »