For en tid tilbake hørte jeg på et diskusjonsprogram i radio. Tema var hvilken betydning teknologi hadde for utviklingen av nye produkter og tjenester.
En av deltagerne - en kjent akademiker hvis navn jeg ikke skal nevne - hevdet at teknologiens betydning var sterkt overdrevet.
- Vi kan bare se på det medium vi nå er i, nemlig radioen, sa han. - Digital radio har liten betydning for radio som produktformidler. Digital radio vil jo bare gi bedre lyd.
Det er åpenbart at behovet for voksenopplæring for både politikere og akademiske rikssynsere fremdeles er uuttømmelig.
La oss slå det fast: digital radio betyr bedre lyd. Men den betyr også noe langt mer:
For det første vil det radikalt endre radioens programtilbud. Digital radio innebærer at du - i tillegg til selve programmet - kan få bakgrunnsinformasjon (hva slags musikk som spilles, hvilken bakgrunn deltagerne i en debatt har, mer informasjon om det temaet som diskuteres, etc). Du kan også programmere radioen til kun å hente opp de progammer som du har definert innenfor din interessesfære. Du vil kunne motta e-post eller hente opp Internett-linker som er knyttet til programmene, etc.
Men det aller viktigste er dette: digitaliseringen åpner opp for interaktivitet. Det betyr ikke bare at programmene vil bli mer rikholdige og inneholde helt nye elementer i seg. Men også at radioen fremstår som en attraktiv kanal - bokstavelig talt - for formidling av en rekke tjenester fra andtre aktører, så som banktjenester, elektronisk handel etc.
Digital radio innebærer derfor at en åpner opp for en helt ny konkurransearena hvor det finnes en rekke aktører som kan ha interesse av å bruke denne nye kanalen til å eksponere sine tjenester. Det vil derfor fremstå helt nye interessenter for radioformidling. Dette vil kunne endre hele inntektsgrunnlaget for f.eks. NRK. Med digital radio vil også kommersielle stasjoner kunne utvikle tilleggstjenester og annen inntektsbringende virksomhet.
Teamet som ble diskutert i det nevnte radioprogrammet var hvilken betydning teknologi generelt sett hadde for samfunnsøkonomien sett i historisk perspektiv. Vår rikssysner hevdet sitt gammeldags syn at det fremdeles var bare to parametre som ga bidrag til et samfunns økonomiske vekst. Det ene var arbeid og det andre kapital. Det betyr at stadig mer effektive arbeidsutførelse og innsats av kapital, er det som styrer vår økonomi.
Det er feil. Teknologi bidrar langt mer til utviklingen av den nasjonale og globale økonomi enn arbeid og kapital. Ikke bare fordi fler og fler produkter får mer og mer innslag av datateknologi i seg (70% av verdiskapningen i en bil er datateknologi), men også fordi dataindustrien - som blir en stadig større andel av samfunnets totale verdiskapning - har en jevnt synkende priskurve. Dette er den direkte årsaken til at USA i de senere år har hatt en så sterk vekst i økonomien, samtidig som inflasjonen er lav.
Den teknologiske utvikling vi ser i dag - som digital radio, digital TV, WAP-telefoner og mye annet rart - vil ha mye større betydning for samfunnets vekst og arbeidsvilkår enn jernbaneutbyggingen for 150 år siden, enn bilproduksjonen for 100 år siden - eller oljeproduksjonen i Norge de siste 27 år har hatt.
Digital radio vil gi bedre lyd.
Mer av Arild Haraldsen?
9. desember 1968: Verdens første multimediademonstrasjon
Vår største industripolitiske skandale
Nettet utkonkurrerer hodejegerne
