Det første store slaget er allerede i gang. I løpet av sommeren og høsten vil Elkjøp, Bonus, Ideel og Expert for alvor starte salget av såkalte digitale dekodere eller set-top-bokser.
Kanskje vi heller skulle kalle dem Nettverks-datamaskiner eller NCer?
NC - en vinner i stuen
For det er vel egentlig det de er, disse små flate boksene. Skal du ta i mot digitale tv-sendinger, det være seg fra parabolantennen, kabelen eller Tryvannstårnet (om Einar Førde får viljen sin) vil du trenge et apparat som kan kode om signalene slik at de kan sees på en vanlig tv. Kanskje viktigere - i hvert fall for de som selger programmene - du trenger et apparat som leser tv-kortet ditt og kun tillater deg å se på de programmen du har betalt for.
Slik sett skiller ikke de nye boksene seg mye fra den du allerede har til de gamle tv-signalene fra Janco eller Telenor CTV. Det er dog en liten forskjell - med enorm betydning.
De signalene du tar inn i boksen, enten de kommer fra antennen på toppen av tv-en, en parabolantenne, en kabel eller for den sakens skyld en ISDN-tilknytning, er digitale og kan således inneholde hva som helst. Det kan være lyd, video eller "data". Og - vips - boksen kan være noe langt mer enn bare en dekoder.
At signalene er digitale er jo hele poenget - ikke sant. Satellittene som distribuerer 200 kanaler fra hele verden kan gjøre nettopp det - distribuere 200 kanaler - fordi de er digitale. Det er derfor du kjøper en dekoder og plasserer den i stua. Du vil ha alle 200 kanalene slik at du kan se på akkurat dine sære programmer når det passer deg. Faktisk er det også derfor den lille boksen må inneholde noe mer enn bare en dekoder.
Med 200 signaler er det fort vekk behov for noe mer enn programbladet til hjelp i zappingen. En Elektronisk Program Guide (EPG) er løsningen, og dermed trenger du fort vekk en knøttliten datamaskin i dekoderen din. Du kunne selvfølgelig hatt den datamaskinen innebygd i tv-en, men også videospilleren kunne vært bygget inn i tv-en da den dukket opp. En hovedårsak til at den ikke ble det, er at det ville tatt utrolig lang tid å få folk til å bytte tv-er for å se videofilmer - eller digitale tv-sendinger.
Digital teknologi skal også gi deg muligheten til å bestille filmer akkurat når du vil se dem - såkalt video-on-demand. Det krever også datakraft.
Om funksjonaliteten hadde stoppet der, hadde utviklingen kun involvert produsenter av tv-er, dekodere og tv-program samt deres distributører.
TV er et massemedia
Når flere millioner husstander brått har en datamaskin som kan ta i mot digitale signaler og vise dem på en tv-skjerm, er imidlertid potensialet betydelig større. Dermed involveres store deler av det vi i dag kjenner som IT-industrien. At det er tv-en som skal brukes som plattform er imidlertid så avgjørende at det krever litt mer oppmerksomhet.
De selskapene som driver frem denne utviklingen er produsentene av film og tv-program samt tv-kanalene selv (ofte er dette de samme). Det er disse selskapene som tilbyr det du vil ha i stuen din - og de kan gjøre det uten at det koster deg noe særlig mer enn ett til to tusen kroner.
En tv har du, og de NC-ene Elkjøp skal selge deg til høsten vil være like subsidierte som en mobiltelefon. Dermed kan veldig mange mennesker i løpet av veldig kort tid få en NC i stuen. Ja, de vil ha en datamaskin under tv-en.
Hellige makrell - en pc som mor kan bruke!
Og hvem er det som opp til nå har vært de største aktørene i markedet for private datamaskiner? Det er Microsoft, IBM, HP, Compaq, Intel og hel rekke andre IT-giganter. De vil vel neppe gi fra seg privatmarkedet.
En NC kan ikke gjøre det samme som en PC sier du? Vel, hva bruker nå egentlig Ola og Kari en PC til når de ikke her på kontoret. Vi blir ikke veldig rike om vi satser penger på at den først og fremst brukes til underholdning, lette applikasjoner som kan kjøres på en NC eller til surfing på Internett.
Flere aktører møter konkurranse fra den nye NCen. Sony og Nintendo leverer i dag egne små datamaskiner som bruker tv-en som skjerm. Hvem sa at ikke en NC kan ha CD-ROM (eller DVD-spiller). Da kan du også laste ned det nyeste spillet fra Internett når du ønsker det.
Men surfing på kabel-nettet eller parabolen er jo bare en våt drøm - er det ikke? Mulig det, men hvem sier at du bare skal koble NC-en til en kabel, en parabol eller en antenne. Den kan da meget godt kobles til ISDN-boksen.
En set-top-boks eller såkalt digital dekoder er en liten datamaskin som kan kobles til alle de kommunikasjonslinjene du har i huset, den bruker tv-en som skjerm, den kan ha CD-rom eller DVD-spiller, den kan brukes til å surfe med og kanskje best av alt; den er bygget for at du skal stikke et kort i den som verifiserer at du er du - og at du har betalt for det du ser på, kjøper eller bruker. Derfor er NC akkurat det riktige navnet. Det er en datamaskin - mer enn en dekoder.
NC-en er altså også forberedt for handel på nettet - enten det nå er Knut Bjørnsens gryter, et dataspill, en film, strøm, banktjenester eller aksjer i Norsk Hydro.
Det er også fullt mulig å sette en SIM-kort-leser i boksen. Du vet det kortet du har i mobiltelefonen. Dermed kan også telefonen styres av NC-en. Der hvor SIM-kortet er - der er du også - og der får folk tak i deg. På den måten kan Telenor selge deg mobilabonnement, internett-abonnement og digital-tv abonnement - alt på et kort. Og alt på en regning! Kjøper du en ny bilradio fra Blaupunkt med innebygd telefon, kan du bruke det samme kortet i bilen, og til å sikre deg mot at mobiltelefonen - eller var det radioen - blir stjålet.
Stig Herbern, administrerende direktør i Telenor Mobil (eller var det privat?), har en mobiltelefon fra Motorola. Spør ham hvorfor, og han forklarer at det skyldes at Motorola i motsetning til Ericsson og Nokia har store SIM-kort - ikke små uhåndterlige brikker som er skjult under batteriet.
Det mest interessante med denne utviklingen er faktisk at alt ligger på tv-en. Det er et produkt alle kan bruke, dermed er det lett å få gjennomslag for det i markedet. Faktisk betydelig enklere enn å selge PC-er til 20.000 kroner stykket til folk som så vidt har lært å bruke tekst-tv.
Vinneren skriver historien - først!
Den utviklingen som nå blir synlig for allmennheten involverer altså en rekke aktører; PC-produsenter, programvare-produsenter, Tv-produsenter, Tv-kanaler, Tele-selskap, mobiltelefon-produsenter, distributører av tv-program og video, produsenter av dataspill og spill-konsoller, for å nevne noen.
Derfor ser vi også en mengde nye allianser og merkelig utspill. Noen av disse utspillene oppsummerte vi i en egen sak forrige uke - den kan du hente frem fra høyre marg. Disse utspillene viser oss starten på den kommersielle krigen som skal utkjempes de nærmeste årene.
Det festlige er at det første slaget - som allerede er godt i gang - handler om å overbevise verden om hvordan fremtiden kommer til å se ut. Det er vinneren som skriver historien. I It-bransjen har det ofte vært slik at den som klarer å skrive historien i forkant - blir vinneren. Slik blir det nå også.
Jeg ser to klare fronter, som ikke vil overraske noen.
På den ene siden finner vi Microsoft, Compaq, HP, Intel, Sony og NBC. Disse aktørene ønsker å fortsatt benytte en PC-plattform, med en intel-prosessor i stedet for dedikerte prosessorer og med Microsofts velkjente programvare. Sony har hektet seg på denne gjengen for på sikt å kunne selge forbruker-elektronikk som kommuniserer med slike plattformer.
Disse aktørene møter delvis velkjente motstandere i Apple, Oracle, Sun, Netscape og muligens Time Warner (med CNN). For nordmenn, og kanskje spesielt norske investorer, er det verdt å merke seg at her vil vi også finne selskap som Tandberg og Tandberg Television. Vi blir ikke veldig overrasket om selskap som Philips og Grundig også hekter seg på dette laget.
I tillegg vil leverandører av nettverks-utstyr som Cisco, Bay og 3Com ha et ord med i laget. Det samme vil i hvert fall Nokia og Ericsson (sistnevnte har nettopp startet et samarbeid med Bay).
For virkelig å komplisere det hele vil vi se satellitt-aktører som de kommende Teledesic, Celestri og Spaceway, samt eksisterende Intelsat i den samme kampen. Her møtes også de tradisjonelle tele-aktørene som vårt hjemlige Telenor.
Om du husker kampen om en standard for videospillere - Betamax eller VHS - har du et svakt bilde av den kampen som nå skal utkjempes. I den kampen som gikk på 70 og 80-tallet var bare en bransje involvert, med to konkurrerende produkter som egentlig var ganske like. De fleste vil vel også innrømme at det var den teknologisk beste løsningen som tapte.
Vi vil få se gigantene fra data-industrien går til frontalangrep på de tradisjonelle produsentene av forbrukerelektronikk som tv, video, radio, tv-spill, dekodere og telefoner. Her er det få smågutter, og selv om utstyret de selger ikke heter PC og kjører Windows betyr ikke det at teknologien er noe dårligere.
