Bare idioter og folk som ikke betaler regningen selv kjøper ny bil.
Men alle som har forsøkt å kjøpe bruktbil vet at det er et helvete. Man skal pines gjennom en slitsom, vanskelig og ofte tidkrevende prosess som gjerne inkluderer et tosifret antall bomturer til sleipe bruktbilselgere med mer eller mindre høy tennissokk-faktor, samt dypt tragiske hjemmbesøk hos private selgere.
Er det rart at stadig flere leter etter bil på nettet? I USA heter det nå at hver fjerde bil selges på Internett, og andelen stiger her hjemme også. Det betyr selvsagt ikke at folk hemningløst kjøper bil med kredittkort over nettet etter å ha surfet litt rundt, men at forhandlerens nettsted er det som utløser salget og oppretter kontakt mellom kjøper og selger.
Nå er jeg også medlem i nettbilkjøper-klubben - et såre fornøyd medlem. Jeg visste sånn omtrent hva jeg var på jakt etter, og fant etter litt leting en fire år gammel bil som tilfredstilte alle mine krav i importørenes bruktbilregister på web. Hos den stadig mer imponerende forbrukertjenesten DinSide (se peker i margen til høyre) fant jeg en grundig vurdering av den aktuelle bilen som bruktbilkjøp med tips om hvilke feil og mangler man skulle være spesielt oppmerksom på.
DinSides bilfinansieringskalkulator fortalte meg hva bilen ville koste meg per måned, og en lenke til Brønnøysundregistrene fortalte meg umiddelbart at kjerra var fri for heftelser. En tilsvarende tjeneste i Sverige bekreftet det positive inntrykket. I bilbladenes arkiver på nettet fant jeg flere vurderinger av bilen, og en sjekk på hva jeg kunne få av andre brukte og nye biler for samme beløp gjorde meg ytterligere overbevist om at jeg hadde funnet et interessant kjøp.
Jeg var snart klar for en tur til forhandleren - som allerede hadde fått beskjed om å reservere bilen. En henvendelse til en meget aktiv diskusjonsgruppe for det aktuelle bilmerket gav kontant feedback fra eiere på tre kontinenter (hvorav minst én bilmekaniker): Kjøp!
Og det gjorde jeg. Selvsagt ikke uten to grundige prøvekjøringer, og selvsagt ikke helt uten angst. Men bilen har svart til forventingene - og jeg er faktisk overrasket selv over å kunne konstatere at nettet gjorde så og si hele jobben for meg. Visst er nyttverdien der - du må bare vite hvor du skal finne den.
Ja, forresten - bare en liten ting til mens jeg har din oppmerksomhet:. Jeg trenger ikke to biler og skal derfor motvillig selge min 1985-modell SAAB 900 Turbo - en moderne klassiker og det ultimate kjøretøyet for den urbane, kreative og ikke 100 prosent konforme bilist med høye krav til både ytelse og design. Tilbudet går selvsagt eksklusivt til mine kjære
digi.no-lesere.
Interesserte kan kontakte meg via lenken i margen over til høyre. Bill. mrk. "Ærlighet varer lengst".
