Ditt kabelrot velter mediegigantene

Selskap som Viacom, AOL-Time Warner, Telenor og Bredbåndsfabrikken glemte å sjekke bakpå TV-en da de skrev sin strategier.

Under dotcom-bølgen var konvergens et av de store nøkkelordene. IT, tele og media skulle smelte sammen fordi medieselskapene skulle spre sitt innhold med IT og over telenettene.

Denne strategien ble grunnlaget for giganfusjoner som AOL-Time Warner, og frenetiske oppkjøpsrunder slik mediagiganten Viacom og kabelselskapet UPC gjennomførte. Den samme strategien lå i bunn for alle bredbåndselskaper som Bredbåndsfabrikken - de skulle primært selge innhold, ikke linjer.

Men strategien feilet. UPC og Viacom sliter med monstergjeld, AOL-Time Warner kastet ut Steve Case og Bredbåndsfabrikken ligger i stabilt sideleie. For alle selskapene bommet på flere av forutsetningene og det er fremdeles langt igjen.

Den første store bommerten var troen på muligheten til å koble sammen forskjellige mediebokser du har i hjemmet. Hadde toppsjefene i disse selskapene tatt seg en titt på baksiden av TV-en sin og forsøkt å forsøke å koble den til en PC, hadde de kanskje fremdeles sittet i direktørstolen - om enn i et mindre, men tross alt gjeldfritt selskap.

For konvergensrevolusjonen er fremdeles et stykke unna. Det har nå gått noen år siden dotcom-bølgens topp, men lite har egentlig skjedd med hjemmeutstyret vi bruker. Hovedutfordringen er fremdeles å koble TV-en til nettet. De står ofte ikke i samme rom og selv ivrige drill-eiere vil ofte kvie seg for å begynne å bore.

Det finnes trådløse systemer, men hvordan styrer du en PC i et annet rom? Tukling med skjermdrivere, kabeltyper og brannmurer er ikke noe for vanlige konsumenter - de vil ha én fjernkontroll og sitte i sofaen.

Det er derfor DVD har blitt en suksess. Budskapet er klart: "Her er en boks du setter under TV-en med en kabel. Den gir deg bedre bilde - og hvis du vil - bedre lyd"

Vi trenger derfor en TV-dekoder som kobles rett på nettet og som lar deg spille, se på film og gjøre enkel Internett-surfing. PC-en er et fantastisk verktøy, men den må endres radikalt skal den stå på stua. Kanskje Microsofts Media Center-tillegg for XP er svaret, men maskinvare-leverandørene må også gjøre sitt.

De vekstkåte sjefene bommet også i sin forståelse av de enorme kravene interaktive medier stiller til linjer og annen infrastruktur som må til for å levere interaktiv underholdning. Men mest bommet selskapene på sin egne evne til å omforme sine figurer, skuespillere, video, tekst og bilder til å tjenester som kan og ikke minst bør selges over Internett.

I hva som virker som en stadig mindre fantasifull jakt på raske penger og gjenbruk sliter mange av medieselskapene med fallende omsetning i selv sine tradisjonelle kanaler. Behovet for å få sving på Internett-satsing har derfor aldri vært større, men heller kanskje aldri fjernere.

Til toppen