Det var betydelige protester mot Datalagringsdirektivet da det gjennom i Stortinget i 2011. Nå kan EU-direktivet stoppes av EU selv. (Bilde: Marius Jørgenrud)

– DLD er et alvorlig inngrep

Venstre og KrF forventer at direktivet blir stoppet etter EU-kritikk.

Brussel (NTB-Anne Marte Vestbakke): Datalagringsdirektivet bryter med borgernes grunnleggende rettigheter, mener en ekspert i EU-domstolen. Det gir Venstre håp om omkamp i Norge.

Datalagringsdirektivet kom på plass i kjølvannet av terrorangrep i både London og Madrid og er et ledd i kampen mot alvorlig kriminalitet i Europa. Men generaladvokat Pedro Cruz Villalón i EU-domstolen legger nå fram flere innvendinger mot regelverket.

– Direktivet utgjør et alvorlig inngrep i borgernes grunnleggende rett til personvern, skriver Villalón i sin gjennomgang.

Det er ventet en avgjørelse på en klage mot direktivet i domstolen neste år.

Debatt

Reglene skapte mye debatt i Europa før det kom på plass i EU i 2006 i kjølvannet av terrorangrep i både London og Madrid. Det har vært svært omstridt også i Norge, der det ikke er innført ennå til tross for vedtak i Stortinget.

Venstres leder, Trine Skei Grande, fikk torsdag fornyet håp for at Datalagringsdirektivet kan stoppes.
Venstres leder, Trine Skei Grande, fikk torsdag fornyet håp for at Datalagringsdirektivet kan stoppes. Bilde: Marius Jørgenrud

– Dette styrker meg i troen på at hensynet til personvernet vinner fram, og at datalagringsdirektivet ikke blir innført. Dette gir grunnlag for fortsatt omkamp mot datalagringsdirektivet, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Jeg forventer at regjeringen setter implementeringen av direktivet på vent til vi får den endelige dommen fra EU-domstolen, sier justispolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad i KrF og mener Villalóns innvendinger understreker problemene knyttet til personvern i datalagringsdirektivet.

SV-leder Audun Lysbakken har utfordret Fremskrittspartiet til å ta saken opp igjen fra regjeringsposisjon. Frp var imot direktivet da det kom, men samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har tidligere avvist at det er aktuelt med noen omkamp nå.

Kan misbrukes

Direktivet slår fast at telekomselskaper skal samle og lagre trafikk- og stedsdata i inntil to år. Slik datalagring kan misbrukes, påpeker Villalón i EU-domstolen og viser også til at det er private aktører og ikke myndighetene som samler inn informasjonen.

Han mener det ikke er grunn til å lagre informasjonen i to år. Det må også defineres klarere hvilke mistenkte lovbrudd som kan gi myndighetene tilgang til det lagrede materialet, mener Villalón, som er en av ni rådgivende generaladvokater i EU-domstolen i Luxembourg.

Endring

Direktivet er opprinnelig klaget inn for retten i Irland og Østerrike, og saken er vist videre til EU-domstolen. Det er i den forbindelse generaladvokaten gir sin anbefaling, noe som er vanlig praksis i domstolen.

EU-domstolen skal behandle saken til våren, og dommerne velger da om de vil ta generaladvokatens innspill til følge. Dersom de gjør det, mener Villalón EU-systemet bør få tid til å endre direktivet.

EU-kommisjonen har startet arbeidet med en revidering, men påpeker også at det er mange elementer som skal med i arbeidet videre. Personvern har fått ny oppmerksomhet i Brussel etter flere anklager om amerikansk overvåking i Europa.

– Vi ser fram til rettens avgjørelse neste år, sa Kommisjonens talsperson Michele Cercone til pressen torsdag. (©NTB)

    Les også:

Til toppen