Oslo tinghus skal innføre døgnvakt for å behandle innsynsbegjæringer i alle nordmenns trafikkdata. Men fordi innføringa av datalagringsdirektivet er utsatt står pengene til ordningen ubrukt. Nå håper domstolene å bruke millionene på nødvendig IT-utstyr i stedet. (Bilde: Agnete Brun / Dagbladet / All Over Press)

DLD-millioner står ubrukt

Domstolene vil bruke pengene på nytt IT-utstyr.

Etter flere utsettelser sa regjeringen i våres at datalagringsdirektivet (DLD) først kan bli innført 1. januar 2015, slik at bransjen og andre skal rekke å tilpasse seg kravene.

Det er satt av mange millioner kroner til innføringen, både i fjorårets og inneværende statsbudsjett. Men før masselagringen tar til, står disse pengene ubrukt.

Det gir en mulighet for etater med stramme budsjetter å få kloa i sårt tiltrengte midler.

Domstolene fikk i fjor lov til å omdisponere 7 millioner kroner til IKT-formål av ubrukte midler til datalagringsdirektivet, men fortsatt har de et stort IT-etterslep.

I nasjonalbudsjettet for 2013 ble rammen økt til 12 millioner kroner, som i sin helhet skal gå til en særskilt ennå-ikke-implementert vaktordning i Oslo tingrett, hvor retten også utenfor ordinær kontortid skal behandle innsynskrav i innbyggernes trafikkdata.

Nå ber domstolene om lov til å bruke samtlige 12 millioner på engangsinvesteringer i videokonferanse- og annet IT-utstyr.

– Domstolene har de siste årene hatt til dels store problemer med datasystemene, noe som har hatt negativ innvirkning på saksavviklingen. Samtidig er det et stort behov for en

fornyelse av arbeidsverktøy for domstolenes ansatte.

Det skriver Domstolsadministasjonen i et brev til justisdepartementet i slutten av september som digi.no har fått innsyn i.

Per i dag mangler 30 norske domstoler videokonferanseutstyr. Det argumenteres for at slikt utstyr kan gi betydelig reduksjon i statlige utgifter, som i dag går med i politiets transport og oppmøte ved fengslingsforlengelser av varetektsfanger.

Foruten å redusere utgiftene vil slikt utstyr også gi en sikkerhetsgevinst, heter det. Også vitner som er langt unna kan få reisebelastningen redusert ved fjernavhør.

Generelt gir domstolene en nedslående beskrivelse av maskinparken. De ansatte sliter med foreldet datautstyr, som ifølge brevet «ofte har problemer med å kommunisere med nye tekniske løsninger».

Hvorvidt justisdepartementet stiller seg positive til ønsket om å omdisponere DLD-millionene er ikke kjent. Domstolsadministrasjonen har ennå ikke fått svar.

– Vi behandler dette som et innspill til arbeidet med høstproposisjonen, og kan derfor ikke uttale oss om dette nå. Vi har notert oss innspillene og ønskene fra DA og de vil inngå som et rutinemessig innspill i forbindelse med budsjettarbeidet, opplyser pressekontakt Andreas Lorange i departementet til digi.no.

Utsatt flere ganger

Stortinget vedtok EUs datalagringsdirektiv (DLD) allerede våren 2011, men implementeringen skapte hodepine i både justis- og samferdselsdepartementet.

Lang tids tautrekking om hvem som skulle ta kostnadene, det vil som kjent koste flesk at tele- og nettilbydere blir pålagt å lagre alle innbyggernes trafikkdata i seks måneder, har gjort at det omstridte direktivet er blitt utsatt flere ganger.

    Les også:

Til toppen