IKT-Norges Torgeir Waterhouse representerer telebransjen når han stiller seg sterkt tvilende til om regjeringens tidsplan for innføring av DLD holder. (Bilde: Per Ervland)

– DLD-planen sprekker

Ikke sjanse i havet at dette går, sier IKT-Norge.

Da Stortinget banket igjennom Datalagringsdirektivet i april 2011 var det etter en intens politisk debatt, og med lange politiske runder mellom partiene. På Stortinget bestemte man at teletilbyderne skulle pålegges å lagre trafikkdata om samtlige innbyggere i Norge i seks måneder. Sikkerheten rundt dette skulle være svært god og alle ville få rett til å få innsyn i egne DLD-data.

Datatilsynet skal føre tilsyn med at dataene blir behandlet på en skikkelig måte. De er nå i ferd med å utarbeide konsesjonsvilkårene som teleoperatørene må overholde for å oppfylle direktivets krav. Samtidig arbeider Post og teletilsynet med forskriften til loven.

Lite er klart

For å kunne oppbevare dataene på en sikker må man oppfylle Datatilsynets krav, som i disse dager har sendt ut et forslag til sikkerheten rundt lagringen på høring.

Tilsynet har lagt seg på en svært høy grad av sikkerhet og krever «ende-til-ende»-kryptering av dataene som samles inn. digi.no kommer tilbake med en egen artikkel om krypteringsregimet det legges opp til.

Seks måneder før DLD trer i kraft er ingen ting av dette på plass.

Fredag var det høringsmøte hos Datatilsynet der datalagringen var tema. Minst 40 personer fra telebransjen, påtalemyndigheten, berørte departement, tilsyn og interesseorganisasjoner, gikk gjennom Datatilsynets plan.

digi.no var til stede som eneste medie.

Før alt er på plass vil det være svært vanskelig, for ikke si umulig, for teleselskapene å vite hva de må investere i av utstyr for å oppfylle kravene.

– Tre valg

Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i interesseorganisasjonen IKT-Norge mener det er urealistisk at man blir ferdig innen fristen.

– Det er i realiteten tre valg: Enten at det blir utsatt igjen, at selskapene får dispensasjon til å lagre uten krypteringen som Datatilsynet har valgt eller at selskapene får dispensasjon fra kravet om å lagre, sier Waterhouse.

Han stiller seg også svært kritisk til prosessen med å få klar konsesjonsvilkår og rammeverk for å igangsette DLD.

– Det er jo litt underlig at man hadde en så lang og bred diskusjon i Stortinget, man satt faktisk helt til natten og diskuterte, men nå – kort tid før dette blir innført – så har man enda ikke helt vesentlige deler på plass. Blant annet kunne Stortinget ha bestemt hvem som skulle betale dette, om det er en regning som staten tar eller om tilbyderne skal ta alt. Da kunne aktørene hatt bedre tid med å områ seg, sier Waterhouse til digi.no.

Ukjent regning og mottaker

Hvem som skal betale ekstraregningen innføringen av Datalagringsdirektivet vil medføre, er enda ikke klart. Der er det ventet signaler fra justisdepartementet ved månedsskiftet. Stortinget kom nemlig ikke med noen føringer da saken ble banket igjennom.

Dersom det verste scenariet slår til, altså at teleselskapene må betale alt selv, så vil det få svært dramatiske konsekvenser, mener Waterhouse.

Han sier at det er umulig å estimere, men forteller at dette kan dreie seg om kostnader i hundremillionersklassen, årlig.

– Det vil være svært uheldig for bransjen, for å si det forsiktig, også fordi det gir en ekstrem konkurransevridning. Utenlandske selskap som ikke er underlagt det samme regimet vil ha en stor fordel fremfor norske aktører, sier Waterhouse til digi.no.

Men det er en rekke andre forhold knyttet til direktivet som vil skape hodebry.

Stortinget har lagt opp til et regime der alle kan be om innsyn i sine egne DLD-data. Men hvem skal i så fall hente ut denne? For trafikkinformasjon om deg vil være avskjermet fra de ansatte i de ulike teleselskapene.

Dermed kan konsekvensen bli at politiet må bruke ressurser på å hente ut den krypterte informasjonen som er lagret dersom en innbygger ber om det.

Et annet moment som ble trukket et opp er hvor lang tid en teleaktør har på seg for å utlevere DLD-data til politiet. Ta for eksempel en drapsetterforskning der etterforskningslederen trenger trafikkdata om en mulig mistenkt raskt. Skal teleselskapene som kan ha denne informasjonen snu seg rundt på minuttet for å utlevere, eller vil de få tidsfrister å forholde seg til? Alle slike detaljer, som vil være svært avgjørende både for DLDs nytteverdi men også kostnad og implementering, er enda ikke avklart.

– Mye skal på plass

Det var delte meninger på Datatilsynets høringsmøte om datalagringsdirektivet lar seg innføre innen fristen som er satt.

– Vi jobber etter første juli. Vi tror det kan gå og forholder oss til det. Det er mange løp som går parallelt, men departementene jobber etter at det er denne datoen som gjelder, sier seniorrådgiver Heidi Karlsen i samferdselsdepartementet til digi.no.

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, ledet høringsmøtet fredag. Når vi spør han om det er en reell fare for at tidsplanen ryker svarer Thon følgende:

– Tolket etter det som kom fram her i dag, så det i hvert fall mange som er bekymret for det. Vi hørte IKT-Norges representant som sa at «det er ikke en sjans i havet», men jeg tror han er nærmere til å svare på det. Men jeg ser det er mye som skal på plass, og jeg regner vel med at de som skal avgjøre dette på et eller annet tidspunkt også kommer til å ta en fot i bakken og se hva status er i de ulike prosjektene og se om det er realistisk med 1. juli, sier Thon til digi.no.

Til toppen