Kun Tyskland (.de) og Storbritannia (.uk) er foran danskene når det gjelder antall registrerte domenenavn. Bortsett fra USA, da. Amerikanerne topper listen, men siden de kom først på Internett bruker de typebetegnelser som .com for firmaer, .org for organisasjoner og .net for Internett-bransjen istedenfor nasjonalitetsbetegnelser. Amerikanske typebetegnelser brukes også i andre land.
Det er i skrivende stund registrert omlag 100.000 domenenavn med etternavnet .dk.
Norge, Sverige og Finland, som har en relativt større utbredelse av Internett i forhold til folketallet, ligger langt etter. Likevel opplever vi også i Norge en eksplosjon av norske Internett-adresser. Hilde Thunem, fungerende leder for NORID, som administrerer de norske adressene, forteller til digi.no at det i slutten av april var registrert totalt 27.633 .no-adresser.
Basse Bergquist i Foreningen af Internetleverandører i Danmark sier til Jyllands-Posten at Sverige og Norge ligger langt etter fordi de er mye mer restriktive og krever blant annet organisasjonsnumre for å reservere et domenenavn.
I januar 1997, da domenenavnene ble frigitt, var det kun registrert 8000 .dk-adresser. I mai i fjor var det blitt 50.000.Mange av de danske domenenavnene er passive og blir ikke brukt. Selskaper har registrert alle avarter av sitt firmanavn for å hindre at andre bruker dem.
Tall fra registreringsselskapet GDNS Technologies (tidligere NetNames) viser at det totalt finnes 7,3 millioner .com-adresser og 538.000 .net-adresser. Tyskland er med 358.000 .de-adresser det landet med flest nasjonale Internett-adresser. Statistikken viser også at det ukentlig registreres mer enn 250.000 domenenavn på verdensbasis. Det er i alt registrert 8.242.326 domener i dag, ifølge Jyllands-Posten.
