Domenenavnene er den delen av en Internett-adresse som angir navnet på institusjoner, personer eller firmaer etterfulgt av landet der adressen er registrert. I USA blir landet erstattet av com. for firmaer. Hittil har "først til mølla"-prinsippet vært gjeldende for å få registrert en Internett-adresse i USA.
Det ser det nå ut til å bli en endring på.
Dennis Toeppen, som har registrert mer enn hundre Internett-adresser ved å bruke eksisterende varemerker, ble beordret til å stoppe fordi han forbrøt seg mot varemerkebeskyttelsen, ifølge Reuters. En føderal domstol i California avsa fredag en kjennelse som sier at Toeppen hadde til hensikt å presse ut penger fra store selskaper som Panavision, Lufthansa og Delta Airlines, ved å tilby selskapene å kjøpe tilbake sine egne navn når de skal opprette Internett-adresser.
Toeppen har blant annet registrert adressene "panavision.com" og "panaflex.com", og dermed brukt varemerker tilhørende Panavision Inc.
Panavision var for sent ute da de skulle bruke sitt eget navn til å registrere adressen sin på Internett. Toeppen, som ble kontaktet av selskapet, tilbød Panavision å kjøpe tilbake adressene for 13.000 dollar. Ifølge AP sa Toeppen til Panavision at det var billigere for selskapet å betale 13.000 dollar enn å saksøke ham.
Da Panavision møtte domenepiraten i retten, sa han til sitt forsvar at bruken av varemerkenavn til Internett-adresser ikke krenker varemerkebeskyttelsen ettersom forretningen ikke foregår på et bestemt område men i kyberrommet. Han sa også at hans bruk av varemerkenavnene ikke var kommersiell, og dermed ikke brøt loven.
Retten kom likevel frem til at Toeppens virksomhet forbrøt seg mot varemerkebeskyttelsen.
Høyesterett i London forbød i november to menn å handle med domenenavn på Internett, etter at de var blitt saksøkt av fem store britiske selskaper. Retten ble fortalt at mennene prøvde å selge adressene med fortjeneste. Den ene domenepiraten skrev til Burger King med tilbud om å kjøpe navnet "burgerking.co.uk." for over 250.000 kroner, ellers ville adressen bli tilbudt andre interesserte, ifølge BBC News.
Dommeren uttalte at "Internett er styrt av skikk og bruk". I dommen sa han også at navneregistreringen i seg selv ikke forbrøt seg mot varemerkebeskyttelsen, men det var en innlysende trussel, og forbud skulle iverksettes for å forhindre dette. Til sitt forsvar sammenliknet en av de tiltalte sin virksomhet med å samle på sjeldne postkort. - Hvis vi hadde et sjeldent postkort og noen andre sa de ville kjøpe det, ville vi vurdert å selge.
En liknende sak har nylig vært oppe for retten i Norge. For første gang forbød norsk rett en person å benytte et amerikansk domenenavn på Internett. I en kjennelse i Oslo namsrett datert 20. februar i år går det fram at den unge dataspesialisten Fabian Roan tapte saken mot Gjensidige Forsikring. Roan skaffet seg eierrettighetene til domenenavnet "gjensidige.com", og brukte dette til å hevne seg på Gjensidige Forsikring, som han mente var skyld i at selskapet hans gikk konkurs. Da namsretten kom med en midlertidig forføyning den 20. februar i år, hadde Roan allerede solgt domenenavnet til en ny eier i USA.
Roans advokat, Per H. Rikheim har uttalt til Dagens Næringsliv at det er tvilsomt om en norsk rett kan stenge en amerikansk adresse for en amerikansk eier.
Før rettssaken hadde Roan tilbudt Gjensidige å kjøpe domenenavnet for flere hundre tusen kroner, noe Gjensidige så på som helt utelukket.
