- Donemeklagenemnda en bedre kanal for å avskjære domenepirater

I første omgang ser det ut til at den nye domeneklagenemnda innebærer en raskere og rimeligere kanal for å avskjære det rene domenepirateri. Men utover dette, er rettstilstanden mye den samme som før når det gjelder tredjemannskonflikter, kommenterer advokat Laila T. Kristjánsson i Deloitte & Touche.

Domeneforskriften ble vedtatt 1. august 2003, og trer i kraft 1. oktober 2003. Vedtaket innebærer blant annet opprettelse av et nytt organ - Domeneklagenemnda (DOK) - som skal være operativt fra 1. oktober i år.

Tildeling av domenenavn

UNINETT Norid AS (heretter kalt Norid - NOrsk Registreringstjeneste for Internett Domenenavn) administrerer registreringen av domenenavn under toppnivådomenet .no. Norid er et datterselskap av UNINETT AS, som igjen er et aksjeselskap der Utdannings- og forskningsdepartementet eier samtlige aksjer.

Søknader om registrering av domenenavn sendes Norid via en registrar. Norid tildeler domenenavn på bakgrunn av den til enhver tid gjeldende navnepolitikken (se nærmere www.norid.no/navnepolitikk).

Tredjemannsspørsmål

Norid tar ikke stilling til hvem som har rett til et domenenavn. Før en søknad om domenenavn behandles, må søkeren signere en egenerklæring som blant annet inneholder: "Søker innestår for at registreringen eller bruken av navnet etter søkers kunnskap ikke medfører urettmessige inngrep i tredjemanns registrerte eller uregistrerte rettigheter til navnet, og ikke er i strid med norsk lov, herunder at navnet anses som en ulovlig profanitet, som diskriminerende, injurierende, pornografisk eller ulovlig på annen måte."

Egenerklæringen fritar ikke for ansvar dersom registrering av domenet likevel skulle vise seg å være i konflikt med tredjemanns rettigheter.

Norids klageorgan (NOK) behandler klager på registerenhetens saksbehandling. NOK behandlet 2 saker i løpet av året 2002. Navnepolitikken slår uttrykkelig fast at NOK ikke tar avgjørelser i tredjemannskonflikter, jf pkt 16.1: "Det kan (...) ikke klages på grunnlag av at registreringen eller bruken av navnet er i strid med tredjemanns rettigheter. Tredjemann henvises til å forfølge saken direkte overfor søker/innehaver".

Dersom det oppstår konflikt mellom to parter om retten til et registrert domenenavn, henvises saken til rettsapparatet. Domstolsbehandling er en kostbar og tidkrevende prosess. Til illustrasjon, har jeg nedenfor gitt en oppstilling av den seirende parts omkostninger, i saker som til nå har vært i rettsapparatet. Det antas at den tapende part har pådratt seg omkostninger på tilsvarende nivå.



Begjæring om midlertidig forføyning er et "straks-tiltak" for å få stanset den ulovlige bruk av domenenavnet. Dersom man får medhold, forutsettes at den vinnende part følger opp med stevning for tingretten for å få endelig dom i rettighetsspørsmålet. I laticrete.no-saken ble det satt som vilkår på opprettholdelse av forføyningen at det ble tatt ut søksmål for tingretten innen 17 dager.

For at begjæringen om midlertidig forføyning skal bli tatt til følge, må både krav og sikringsgrunn sannsynliggjøres. Det er vanskelig å få midlertidig forføyning i domenenavnsaker, da kravet til sikringsgrunn ofte ikke er oppfylt. Det vises til carlsberg.no/ tuborg.no-dommen, der Carlsberg Breweries AS tapte saken om midlertidig forføyning både i namsrett og lagmannsrett, mens de i saken for tingretten om rettighetene til domenenavnet vant frem med både med krav om overføring av domenenavnet og krav om erstatning for økonomisk tap.

Det vil videre ta tid før en rettssak for tingretten kommer opp til behandling. I Carlsberg-saken gikk det et halvt år før hovedforhandling ble berammet. I mellomtiden benyttet saksøkte domenenavnet som adresse for sitt nettsted.

Som man ser, kan behandling for domstolene bli en kostbar affære for partene. Denne kostnadsrisikoen kan bidra til at rettmessige varemerkeinnehavere vegrer seg for å anlegge sak til tross for at deres varemerkerettigheter er blitt krenket. Videre kan kostnadsrisikoen på saksanlegg gjøre varemerkeinnehavere villig til å gi en høyere pris i et utenrettslig forlik. Dette skaper næringsgrunnlag for domenepirateri.

Dagens ordning er har ikke vært tilfredsstillende, og det har i lengre tid vært etterlyst et eget organ som kan ta slike avgjørelser raskere og billigere. Et slikt organ vil videre kunne virke forebyggende mot domenepirateri.

Arbeidsgruppen tok i rapporten initiativ til at Norids klageorgan (NOK) omdannes til Domeneklagenemnda (DOK). Samtlige høringsinstanser tilsluttet seg arbeidsgruppens konklusjon om behovet for en klageordning som også omfatter tredjemannskonflikter, og forslaget ble fulgt opp av Post- og teletilsynet i deres anbefalinger til Samferdselsdepartementet. Domeneforskriftens § 7 bestemmer: "Registerenheten er forpliktet til å etablere en domeneklagenemnd."

Nærmere om ordningen

DOK skal behandle saker som tidligere ble behandlet av NOK, samt tredjepartskonflikter.

Flere av høringsinstansene har foreslått at tvilsomme spørsmål fremdeles bør avgjøres av domstolene. Post- og teletilsynet tilsluttet seg dette og anbefalte at visse saker bør kunne avvises av DOK. Av forskriften § 7 fremgår at "Klagenemnda skal gis anledning til å avvise en klage etter nærmere fastsatte regler."

Norid fastsetter de nærmere reglene om avvisningsgrunner, og rammeverket sier at man vil "avgrense klageordningen slik at de mer komplekse sakene avvises og eventuelt må avgjøres av domstolene (...). Nemnda vil derfor foreløpig bli avgrenset til å behandle de sakene som nemnda mener er enkle å ta stilling til". Eksempel på en slik sak kan være at de faktiske forhold er omtvistet, at saken er for lite opplyst eller at begge parter dokumenterer kjennetegnsrettigheter til hoveddomenet. Det legges opp at ordningen evalueres og eventuelt utvides etter et år.

DOKs avgjørelser kan overprøves av domstolene. Norid skal imidlertid straks iverksette DOKs avgjørelser, jf forskriftens § 7 (4).

En forbedring?

Et klageorgan som kan behandle tredjemannskonflikter vedrørende domenenavn har som nevnt vært savnet blant i internettsamfunnet her til lands. Etter at forskriften nå er vedtatt, ser man likevel at dagens ordning har enkelte "huller":

-> bare enkle tvister

DOK er i første omgang forbeholdt de enklere tvistene, hvor faktum er klarlagt og kun den ene part kan fremvise firma- eller varemerkerettigheter. De øvrige klager risikerer å bli avvist.

Dette er imidlertid ofte tilstrekkelig for å avverge de klare domenepirateri, eksempelvis der en person/ foretak uten tilknytning for øvrig til navnet registrerer dette i den hensikt å selge det varemerkeinnehaveren eller til å tiltrekke besøkende på egne nettsider for generering av annonseinntekter, salg mv.

-> erstatningskrav behandles ikke

DOKs myndighet er begrenset til å fatte vedtak og sletting eller flytting av domene.

Ved krav om erstatning pga urettmessig registrering og bruk er man også henvist til domstolene. Ved vurdering av erstatningsutmåling erkjenner domstolene at den krenkede er påført et økonomisk tap, men det er vanskelig å tallfeste tapet. I hpshop.no-dommen ble erstatning tilkjent med kr 25 000 og i carlsberg.no/tuborg.no-dommen med kr 50.000. I wwwsol.no-dommen (avsagt 20. mai 2003), ble det tilkjent erstatning med kr 100.000.

For de saker som behandles av DOK vil man imidlertid kunne avverge store deler av det økonomiske tapet, da perioden domenenavnet er i "gale hender" vil bli betydelig redusert pga raskere saksbehandlingstid.

-> bare for navn registrert etter 1. oktober 2003

Grunnloven begrenser DOKs betydning. Domeneforskriften vil innebære et større inngrep i abonnentens rettigheter, spesielt med tanke på den lange klagefristen som innføres i klagesaker (3 år). Domeneforskriften er vedtatt bare å gjelde for domenenavn registrert etter forskriften trådte i kraft. Etter 1. oktober 2003 vil egenerklæringen endres, slik at søkeren ved undertegning samtykker i å underkaste seg DOKs avgjørelser.

Ved liberalisering av domenenavnpolitikken i 2001, ble det åpnet for registrering av navn uten at man måtte påvise tilknytning til det søkte navn. Videre kunne hvert foretak registrere inntil 15 navn hver. Det antas at de fleste attraktive domenenavn, herunder kjente varemerker, firmanavn og attraktive søkeord, allerede er registrert. Disse registreringer vil ikke omfattes av den nye forskriften, og tvister henvises til rettsapparatet.

Jeg skulle gjerne sett at DOK hadde blitt opprettet tidligere, kanskje i tilknytning til den nevnte liberaliseringen. Men vi må erkjenne at i denne sammenheng må veien til en viss grad "bli til mens vi går". Nemnda vil dessuten naturlig få økt betydning ettersom tiden går, og registreringer løper ut uten fornyelse. Andre kan da søke registrert samme domenenavn, etter regleverket gjeldende 1. oktober 2003.

I første omgang ser det ut til at DOK innebærer en raskere og rimeligere kanal for å avskjære det rene domenepirateri, hvor domenet er registrert etter 1. oktober 2003. Utover dette, er rettstilstanden mye den samme som før når det gjelder tredjemannskonflikter. Norid indikerer imidlertid som sagt en utvidelse av ordningen etter hvert som nemnda opparbeider seg erfaring.

Avslutningsvis konstateres at myndighetene på sikt står foran en utfordring i å se firma (fra 1. mars 2004: "foretaksnavn"), varemerker og domenenavn i sammenheng. I dag behandles de samme rettsspørsmål av forskjellige organer; Foretaksregisteret (firma), Patentstyret (varemerker) og Norid/DOK (domenenavn). En samordning av disse enheter/ registre og etablering av felles klageorganer, vil kunne gi en gevinst i form av kostnadsbesparelser, samling av ekspertise på området samt at det vil lette søknadsprosessen for den som stifter et foretak og ønsker å registrere varemerker og domenenavn i tilknytning til firma/ foretaksnavn.

En skritt i denne retning er endringer i firmaloven vedtatt 5. september 2003, som i stor grad harmoniserer firmaretten og varemerkeretten. Blant annet vil særpregskravet for å få vern være det samme ved registrering av foretaksnavn som ved registrering av varemerke. Videre skal vernet gjelde i hele Norge, slik som for varemerker. Klager på vedtak i Foretaksregisteret etter lovendringene, skal overprøves av Patentstyret. Lovendringen trår i kraft 1. mars 2004.

Til toppen