Dotcom-bølgen var ikke så ille likevel

En ny undersøkelse dokumenterer at det slettes ikke gikk over stokk og stein under dotcom-årene likevel.

dotcom gikk raskt fra å være et super-positivt ladet ord til å bli en ny betegnelse for flopp.

Den rådende oppfattningen om dotcom-perioden er at det var en periode der gründere og investorer mistet fullstendig bakkekontakt med økonomiske realiteter. Mange selskaper hentet enorme pengesummer og brente dem av i rekordfart.

Nå har økonomer og historikere begynt å få perioden litt på avstand og begynner nå å se på perioden med mer nøytralt innstilte kritiske øyne. Wall Street Journal har fått tilgang på et nytt forskningsdokument som snart skal publiseres i Journal of Financial Economics. Det tar for seg perioden fra Netscape ble børsnotert i august 1995 til mars 2000 når Nasdaq nådde sitt høydepunkt.

Ifølge dette forskningsdokumentet, så var det ikke for mange nye aktører som prøvde seg. Tvert i mot. Det var heller for få, eller ihvertfall ikke nok av den riktige typen selskaper.

Dessuten gikk ikke store mengder dotcom-selskapene konkurs over natten. Selskapenes overlevelsesrate var på linje med, og faktisk også litt bedre enn hva andre bransjer har gjennomgått i sine tidlige år. Over halvparten av selskapene som forskningsrapporten tar for seg, var fortsatt i live i 2004, flere år etterpå.

Frafallsprosenten lå på cirka 20 prosent hvert år. Det var selvsagt alvorlig for de som opplevde å miste jobben når selskapet de jobbet for gikk konkurs, men ifølge forskningsrapporten er det et relativt lavt tall sammenlignet med for eksempel bilbransjens tidlige år.

Forskningen stammer fra the Business Plan Archive, et forskningsbasert nettsted som har fått tilgang på en mengde forretningsplaner og annen relatert informasjon fra dotcom-selskaper. Arkivet har ikke forretningsplaner fra så mange av de virkelige kjente selskapene, men de skal være representative for selskapene i perioden.

David A. Kirsch er professor i ledelse ved University of Maryland og en av forfatterne bak forskningsrapporten. Til Wall Street Journal forteller han at de har undersøkt cirka 1.100 forretningsplaner som de har fått tilgang til gjennom et annonymt ventureselskap på østkysten av USA. Dette ventureselskapet opererer forøvrig ikke som investor lengre.

Forskere og andre interesserte kan registrere seg for å få tilgang, og andre med forretningsplaner fra dotcom-tiden oppfordres til å sende de inn. Forretningsplaner, presentasjoner, relevante eposter og såkalte termsheets legges inn i arkivet, men man kan reservere seg mot at de blir tilgjengelig for alle og spesifisere at de bare skal tilgjengeliggjøres for godkjente forskere.

Analysen av forretningsplanene viser at det å bli stor raskt var den gjennomgående strategien som ble fulgt. Troen på den såkalte "first movers advantage", det vil si troen på at den første aktøren vil bli den dominerende, var stor. Hvordan man skulle tjene penger var et spørsmål man gjerne skulle finne ut av når man oppnådde den dominerende lederposisjonen.

Blant de overlevende var det for det meste nisjeselskaper som spesialiserte seg på en nøye definert målgruppe med krevende krav til sine leverandører eller tjenester.

Kirsch mener at det burde vært startet flere dotcom-selskaper, når man i ettertid ser hvor stor andel som faktisk klarte seg. Dersom flere av selskapene hadde fokusert på nisjer, istedenfor å følge den rådende oppfattningen om at man måtte bygge selskaper som dominerte hele kategorier, så ville sluttresultatet etter dotcom-bølgen sett bedre ut.

- Det viser seg at det var mange krinkelkroker og sprekker som åpnet seg for gründer-virksomhet, men de var trolig i størrelsesordenen 5 til 10 millioner dollar. Absolutt interessante, men ikke for ventureselskaper, sier Kirsch til Wall Street Journal.

Til toppen