DRAMmeglassene er tomme

DRAM (Dynamic Random Access Memory) brikker koster nå en femtedel av det de kostet for syv-åtte måneder siden. Etter tre fete år fikk bransjen seg en smekk og gjenoppdaget at DRAM bransjen er for folk med is i magen. Men is smelter -- før eller siden.

Etter en lukrativ treårsperiode for databransjen med unaturlig høye priser på minne, er festen over. En 4MB brikke som solgte for en tusenlapp til forhandler høsten 95 går nå for under to hundre kroner. Hva skjedde?

I 1992 til 1995 opplevde vi en kraftig vekst i PC salget mens konfigurasjon på en PC gikk fra 1MB til 4MB. Etterspørselen etter DRAM eksploderte, og vi fikk en treårsperiode med kunstig høye priser fordi etterspørselen var så mye større enn tilbudet. Etter å ha vært igjennom tre år med stadig økende behov for DRAM og problemer med å få nok minne til egen produksjon, bestilte PC produsentene ekstra mye DRAM for levering høsten 1995. De hadde vennet seg til en situasjon hvor det ikke var farlig å bestille for mye DRAM, fordi et eventuelt overskudd kunne selges, meget profitabelt, i gråmarkedet - en lukrativ sidegesjeft for PC produsentene. I henhold til Bengt Pettersen, innkjøpsansvarlig for minne i Santech Gruppen, satt viktige aktører med velfyllte lagre av minne i påvente av sterk økning i etterspørselen. Intel, for eksempel, satt med store mengder minne til sine hovedkort.

I perioden 1992 til 1995 tjente DRAM produsentene svært mye penger. I henhold til Bankers Trust tjente bransjen i 1995 utrolige USD 30 milliarder av en omsetning på USD 55 milliarder. Basert på eventyrlig inntjening og forventning om fortsatt vekst i etterspørselen, kontraherte bransjen mange nye chip fabrikker i perioden 1992 til 1995.

Vi hadde utover sensommeren 1995, en situasjon hvor hele bransjen satt med velfyllte lagre av minne. Samtidig kom flere, nye DRAM fabrikker i produksjon og begynte å flomme markedet med sin nye produksjon. Jon Aspholm hos Computer 2000 nevner en ny aktør, Vanguard fra Asia, som var svært aggressiv i markedsføringen av sin nye produksjon. Når julesalget av PC ble dårligere enn ventet og salget av Windows 95 ikke hadde forventede effekt på DRAM salget, falt bunnen ut av markedet. Intel svarte med å dumpe lageret av minne på markedet. Andre PC produsenter gjorde det samme.

Selv om ingen norske selskaper produserer DRAM, fikk importører, distributører og forhandlere føle på pungen hvor tøff minnebransjen kan være. Minne på lager stupte i verdi mens omsetning og profitt pr. solgte enhet gikk kraftig ned. Minnebransjen er en risikofylt og ustabil bransje. DRAM er en råvare hvis pris er bestemt kun av tilbud og etterspørsel. Det koster rundt 10 milliarder kroner og tar tre år å bygge en DRAM fabrikk. Med så høy byggepris og lang byggetid blir DRAM fabrikker kjørt nær maksimal kapasitet uavhengig av markedsforhold. Konsekvensen er at bransjens har liten evne til å justere tilbudet i forholdet til etterspørselen. Ved uventede eller brå endringer i etterspørselen kan vi derfor få dramatiske utslag i prisen på DRAM.

Aktørene ser ut til å ha glemt bransjens sykliske natur. Så sent som høsten 1995 uttalte Donald Brooks, president i Taiwan Semiconductor Manufacturing Co., at nybygd produksjonskapsitet innen DRAM ikke vil ha noen innvirkning på leveringssituasjonen på verdensbasis. Effekten av ny kapasitet ville ikke merkes før mot slutten av 1998, i henhold til Brooks.

Sannheten ble en annen.

Lanseringen av Windows 95 hadde ikke forventet effekt på DRAM salget og julesalget av PC sviktet. DRAM stupte i pris.

Kunne bransjen ha forutsett sammenbruddet i DRAM markedet? Ja! Selv om bransjen var så og si unison i sine optimistiske prognoser for de neste to årene, spør Jack Robertson i Electronic Buyers News i sin artikkel: "Is the PC Boom About To Bust?" av 6. november 1995 om PC bransjens fireårige oppgang er over. Han viser til at alle oppganger en gang må ta en slutt og snakker om et skrekkscenario med færre DRAM bestillinger og dermed overskudd av produksjonskapasitet. Dette kunne lede til the Mother of all Dumping, i henhold til Robertson, noe som også skjedde.

Finnes det noen verktøy som kan hjelpe bransjen i slike sammenhenger? Ja, og digi:data vil rapportere en indikator som kan hjelpe aktører som er interessert i å følge minnebransjen. "Book-to-bill ratio" er en månedlig indikator som måler dollarverdien på effektuerte ordre av DRAM chips mot dollarverdien på nye ordre i det nordamerikanske markedet. En "book-to-bill ratio" på 1,1 indikerer at for hver $100 i chips effektuert mottar produsentene $110 i nye ordre. Den er således en god pekepinn på balansen mellom tilbud og etterspørsel av DRAM.

Indikatoren har ligget godt over 1,0 siden 1992. I september 1995 gikk den for første gang under 1,0 til 0,97, et tilfeldig sesongavvik mente bransjen. Indikatoren kom inn på 1,18 i oktober, 1,14 i november, og 1,12 i desember. En nedadgående trend fra toppen i juli på 1,23 var etablert, men få aktører så noe alvorlig problem selv om nedgangen skjedde i bransjens mest hektiske sesong. En indikator på 0,92 for januar (publisert 19. februar) fjernet all tvil. Det var også i februar at prisene fikk sitt mest dramatiske fall. Med suksessivt fallende indikatorer på 0,89 i februar, 0,80 i mars og 0,78 i april, parallelt med fallet i DRAM prisene, var det klart at bransjen stod overfor et paradigmeskifte fra selgers til kjøpers marked. I mai, juni og juli holdt indikatoren seg ned med noteringer på henholdsvis 0,84, 0,88, og 0,85.

Selv om lagrene av minne rundt omkring har blitt redusert, er det ingen bedring i sikte for DRAM i 1996. Produksjonskapasiteten av DRAM øker fortsatt og nye fabrikker vil nå volumproduksjon mot slutten av 1996 og i 1997. Vi tror bransjen må regne med at dagens prisnivå er kommet for å bli. På kort sikt innebærer dette en reduksjon i inntektene ved salg av DRAM. Vi tror likevel nedgangen vil stimulere salget av PC og øke salget av minne pr. PC, som er positivt for PC bransjen generellt. Standardutrustningen på en PC er nå på vei mot 32MB etter korte besøk innom 8MB og 16MB.

Helt til slutt vil vi nevne et par usikkerhetsmomenter knyttet til ovenstående analyse. Det ene er ulykker og verdensbegivenheter som påvirker tilbud og etterspørsel på tvers av de underliggende markedsfaktorer. Vi så dette etter brannen i 1993 i Sumitomo fabrikken som laget resin (keramikkstøp til integrerte kretser) og etter jordskjelvet i Kobe i 1995. Det andre usikkerhetsmomentet er mangel på råvarer til chip produsentene. Det kan bli mangel på underleverandørenes kapasitet til å produsere virgin silicone wafers, hovedingrediensen i chip produksjon. Råvaremangel eller uroligheter kan derfor igjen drive prisene i været i korte perioder.

Tabell med historikk over book-to-bill ratio

jan 95 1,10
feb 95 1,11
mar 95 1,14
apr 95 1,17
mai 95 1,20
jun 95 1,18
jul 95 1,23
aug 95 1,18
sep 95 0,97
okt 95 1,18
nov 95 1,14
des 95 1,12
jan 96 0,92
feb 96 0,89
mar 96 0,80
apr 96 0,81
mai 96 0,84
jun 96 0,88
jul 96 0,85
Til toppen