grådighet og frykt
Børsboblene som fenomen ville ikke hendt hadde det ikke vært for at markedets hukommelse er meget kortsiktig. Veteraner som som har opplevd børsbobler tidligere og som advarer om altfor høy prising blir ignorert av nye unge generasjoner som er ivrige etter å realisere velstand gjennom spekulasjon. Til og med etter krakket i 1929 som sendte USA inn i (drøyt) ti års depresjon, kom de såkalte "New Era" vekstaksjene 40 år senere. I USA har det egentlig vært en kontinuerlig oppgang siden begynnelsen av 80-tallet, bortsett fra oktober 1987 og Gulf-Krigen i 1990. Når man ikke har opplevd et "bear" marked, er det vanskelig å forestille seg at kursene kan synke.
Det er egentlig ikke noe nytt som har skjedd innen internettsektoren. Vi har sett det samme før, senest på begynnelsen av 90-tallet da alle skulle ha bioteknologi selskaper i USA. Historien viser at lignende episoder har skjedd før. En av de mest berømte er the tulib-craze i Nederland mellom 1620-1637. Denne spekulative boblen involverte sjeldne tulipaner som ble importert til Nederland fra Middelhavet lenge før 1600-tallet, men det var først på 1600-tallet at etterspørselen virkelig tok seg opp. Etter hvert utviklet tulipanene seg til å bli samleobjekter for rike nederlendere og flere verdifulle tulipaner ble mutert og utviklet sjeldne attributter som økte etterspørselen og førte prisene til himmels.
Til og med hus ble byttet for tulipaner.
I skyggen av dette ble det første opsjonskontraktene oppfunnet. Den lave premien for en opsjon koblet med den enorme "gearingen" på kontrakten gjorde at flere sa opp jobbene sine for å kaste seg på spekulasjonen, ofte med hus og hjem som pant. Innsatsen var liten. Mange ble søkkrike over natten, men i 1637 sprakk boblen fullstendig. Kreditten var tømt, meglere fant ikke kjøpere, og panikken var fullkommen. Pyramidespillet var over. Prisene kollapset og mange gikk personlig konkurs på kort tid.
Til slutt solgte tulipanene til 99 prosent av prisen notert på det høyeste.
Kanskje er det flere likhetstrekk mellom dagens internettboble med krakket i 1929. Etter rask økonomisk vekst gjennom 20-tallet var flere økonomer enige om at en aksjes verdivurdering hadde nådd et høyere "platå".
- Denne gang er det annerledes, sa ekspertene. (Hørt denne før?)
Etter at begrensingene på kapital og etterspørsel ble testet i september 1929, gikk markedet noe ned før markedet kollapset i oktober. I løpet av to dager sank markedet 25 prosent. Kjøperne var borte. Aksjemarkedet bunnet ut 90 prosent lavere flere år senere, noe som bidro til den mest omfattende økonomiske depresjon i nyere tid.
En av årsakene til den kolossale etterspørsel var de såkalte "bucket shops". Disse butikkene ble satt opp i byer og tettsteder og fungerte som meglere uten å ha meglerbevilgning. På disse plassene fant du gamblere og spekulanter som kjøpte og solgte aksjer. Alle som kunne deponere minimumssatsen til marginkravet kunne selge og kjøpe aksjer i stort antall. Marginkravet var typisk bare en brøkdel av den underliggende verdien på aksjen. Bucket shops var på mange måter mer populære enn tradisjonelle meglerhus da det var mulig å handle til lavere kurtasje og de var plassert på hver en sentral handlegate. Resultatet ble enorm etterspørsel etter aksjer. Bucket Shops åpnet aksjemarkedet for den vanlige mann.
Den gang var det såkalte "bucket shops" som var synderen, mens det denne gang er Internett som har bidrat til økt spekulasjon. Internett har gjort aksjemarkedet mye mer tilgjengelig for mennesker som tidligere ikke hadde anlending til å spekulere i aksjer. Og de som oppdaget aksjemarkedet gjennom Internett, fanget raskt interesse for internettaksjer. Det var der millionærene gjorde sine gevinster og følgelig ble det enda mer etterspørsel. I tillegg var det en enorm tilførsel av kapital til fond som spesialiserte seg på å investere i internettsektoren. På den måten ble det skapt kunstig etterspørsel i en bransje som var preget av mange små selskaper uten de helt store markedsverdiene. Resultatet ble et kraftig fall da etterspørselen flatet ut, og alle skulle ut den samme døra.
De fleste enkeltindivider tar ikke rasjonelle beslutninger når det er snakk om penger. Derfor vil vi nok aldri se den siste børsboble.
Kilder:
A Random Walk Down Wall Street av Burton Malkiel
Memoirs of Extraordinary Popular Delusions av Charles Mackay
The Madness of Crowds av Gustave Le Bon
