Det er med en viss forundring jeg noterer meg at enkelte har en tendens til ha fasitsvaret på formålet med World Wide Webs eksistens. Anders Hamre poengterer så riktig at Internett, om ikke opprinnelig, så i det minste i dagens samfunn, er et medium for kommunikasjon, informasjon og opplysning. Begrepet tilgjengelighet har fått en ny dimensjon, og de digitale distribusjonskanalene har revolusjonert måten vi kommuniserer på. Problemet er bare at teknologer ikke forstår markedskommunikasjon.
Skal man skape et engasjement må man vite hvem man skal engasjere (målgruppe på godt norsk). Og når man vet hvem man skal engasjere, må man vite hvordan man skal nå dem.
Anders Hamre er ikke i Pepsis målgruppe. Får jeg lov å tippe, med all respekt, er Anders i slutten av tyveårene. Han bruker mesteparten av sin tid foran computer`n, høyst sannsynlig en PC. Han foretrekker Unix fremfor NT og har ikke så mye til overs for Bill. Han trives best på bodegan eller Last Train, har aldri vært særlig opptatt av extremsport og syns sort T-skjorte, sorte Levi`s og sorte sko fungerer til det meste. Halvparten av de undertegnede omgås med til daglig stiller i denne kategorien, og er blant mine aller beste venner. Problemet er bare at for pepsi.no er de totalt uinteressante.
Pepsi har definert at på Internett er den yngre garde målgruppen. En typisk pepsi.no besøkende er et sted mellom 15 og 23 år. Han digger listemusikk, ønsker å pushe grenser, og oppnår cred i gjengen ved å besitte troverdig "up to date" informasjon. Han filtrerer enorme mengder visuell kommunikasjon fortløpende, og har instinktivt en unik evne til å velge bort det som ikke umiddelbart engasjerer. Hvordan kan man da tro at en tekstbasert side, med en hypertext-link eller to, skal kunne engasjere den nevnte målgruppe. Målgruppen leser dessverre ikke bøker, de ser på MTV.
Med dagens Zappe-kultur, og brukeren i førersete, vil Internett utvikle seg til å bli en kamparena, der vinneren blir den som kjenner sin besøkstid, lytter til målgruppen, og tilfredsstiller et behov. Det er ikke gitt at dette behovet er side opp og side ned med tekstbasert informasjon, en riktig plassert hypertext-link, og en print-funksjon som gjør at du kan ta med deg informasjonen på do.
Det er riktig at struktur og funksjonalitet må være optimal, men det er ikke dermed sagt at "back-knappen" må ligge i menyraden til browseren. Det er riktig at det kan være irriterende å måtte vente i fem minutter på en plug-in når du gleder deg som et lite barn til å se en site som vant Gullblyanten, og som av reklamefestivalen i Cannes, er utropt til en av verdens to beste siter i sin kategori. Men det er ikke riktig at man uten Flash plug-in kan glemme å komme inn på Pepsi.no det er faktisk bare å laste den ned gratis.
Og til slutt, det er riktig at man ikke finner telefonnummeret til Pepsi Norge på pepsi.no men hva pokkern skal du med det så lenge du får kjøpt en flaske på super`n!
Og til alle dere Web-designere der ute; stick out!
| Internett er ikke lenger et sted der spesielt interesserte møter likesinnede i sin iver etter å tilegne seg dyptgående kompetanse om nuller og ettall. Internett er ikke tiltenkt en informativ rolle, basert på hypertext. Internett er styrt av brukerne. Det er nå en gang slik at nettet er blitt et kommersielt medium, og i den kommersielle verden er det tilbud og etterspørsel som styrer utviklingen. Det er brukerens behov som påvirker markedskreftene, enten dette er reelle behov, eller behov skapt av kommersielle interesser. Markedskommunikasjon handler om å skape et engasjement. Min gode venn, Ungdomsmagasinet Spirit "himself", Kjetil Selmer Olsen, fortalte under et foredrag på Mediaforums høstseminar at dagens annonsører blir fremtidens konkurrenter. Et hvert produkt vil bli sitt eget medium, og utfordringen blir å skape engasjement rundt dette mediet. |
Webdesign |
|
Anders Hamre er ikke i Pepsis målgruppe. Får jeg lov å tippe, med all respekt, er Anders i slutten av tyveårene. Han bruker mesteparten av sin tid foran computer`n, høyst sannsynlig en PC. Han foretrekker Unix fremfor NT og har ikke så mye til overs for Bill. Han trives best på bodegan eller Last Train, har aldri vært særlig opptatt av extremsport og syns sort T-skjorte, sorte Levi`s og sorte sko fungerer til det meste. Halvparten av de undertegnede omgås med til daglig stiller i denne kategorien, og er blant mine aller beste venner. Problemet er bare at for pepsi.no er de totalt uinteressante.
Pepsi har definert at på Internett er den yngre garde målgruppen. En typisk pepsi.no besøkende er et sted mellom 15 og 23 år. Han digger listemusikk, ønsker å pushe grenser, og oppnår cred i gjengen ved å besitte troverdig "up to date" informasjon. Han filtrerer enorme mengder visuell kommunikasjon fortløpende, og har instinktivt en unik evne til å velge bort det som ikke umiddelbart engasjerer. Hvordan kan man da tro at en tekstbasert side, med en hypertext-link eller to, skal kunne engasjere den nevnte målgruppe. Målgruppen leser dessverre ikke bøker, de ser på MTV.
Med dagens Zappe-kultur, og brukeren i førersete, vil Internett utvikle seg til å bli en kamparena, der vinneren blir den som kjenner sin besøkstid, lytter til målgruppen, og tilfredsstiller et behov. Det er ikke gitt at dette behovet er side opp og side ned med tekstbasert informasjon, en riktig plassert hypertext-link, og en print-funksjon som gjør at du kan ta med deg informasjonen på do.
Det er riktig at struktur og funksjonalitet må være optimal, men det er ikke dermed sagt at "back-knappen" må ligge i menyraden til browseren. Det er riktig at det kan være irriterende å måtte vente i fem minutter på en plug-in når du gleder deg som et lite barn til å se en site som vant Gullblyanten, og som av reklamefestivalen i Cannes, er utropt til en av verdens to beste siter i sin kategori. Men det er ikke riktig at man uten Flash plug-in kan glemme å komme inn på Pepsi.no det er faktisk bare å laste den ned gratis.
Og til slutt, det er riktig at man ikke finner telefonnummeret til Pepsi Norge på pepsi.no men hva pokkern skal du med det så lenge du får kjøpt en flaske på super`n!
Og til alle dere Web-designere der ute; stick out!
