Du vil heller ha håndlagde nyheter

Jeg har holdt et utall foredrag og skrevet et større antall artikler hvor jeg har spådd journalistikkens - og især redaktørenes - snarlige død. Dødsårsaken skulle blant annet være intelligente agenter. Nå har jeg en innrømmelse å komme med: Jeg var helt på jordet.

Saken er nemlig den: I stedet for hermetiserte samlebåndsnyheter, vil du heller ha håndlagde nyheter, foredlet og raffinert av profesjonelle folk du stoler på og satt inn i en kontekst du føler deg hjemme i.

Jeg må her og nå beklage på det sterkeste dersom jeg ved mine tidligere skriverier og snakkerier skulle ha kommet i skade for å villede noen til å satse hus, hjem, bil og båt på å utvikle agenter som skal fôre oss alle med spesialtilpassede nyheter servert av mer eller mindre intelligente agenter. Du vil sikkert allerede nå selv vite at det kanskje ikke var så lurt, men husk at jeg, i et så sterkt anfall av erkjennelse som denne vakre fredagen har brakt meg, tross alt kunne bløffet det hele bort og sagt noe sånt som: "Sorry, folkens, jeg bare fleipa - hei, du gikk ikke på den vel, nei-og-nei-og-nei, nå ble jeg flau nå". Som den ærlige sjel jeg er, liker jeg ikke å ljuge slik. En gang trodde jeg virkelig og helt ærlig at redaktør og journalistikk-rollene kunne være truet av den teknologiske utviklingen, og at det å bygge opp varemerker på nett var i beste fall ekstremt kostbart, i verste fall fåfengt.

Teorien var omtrent slik: En nyhetstjeneste, enten den er basert på dtp (dead tree publishing), eller mer eteriske informasjonsbærere, som internett, bygges opp av nyheter - gode og dårlige - samt andre historier av en viss allmenn interesse. På internett er nyhetene tilgjengelige for alle, gratis. Videre: Våre preferanser som konsumenter av nyheter er knyttet til selve nyheten eller den mer tidløse historien og dens innhold. Det vil si at noen av oss vil høre om hva Drillo bedriver på gressmattene, mens andre er mer interessert i hva Torbjørn Jagland har funnet på den siste tiden, mens atter andre syns det er nyttig å få vite hva Bill Gates har på tapetet. De fleste av oss har flere interesseområder, og kan sikkert også på oppfordring indikere hvordan vi ville prioritere de ulike områdene.

I den elektroniske sfære ligger derfor alt til rette for at du skal kunne fôre intelligente agenter med dine preferanser, og dermed til enhver tid ha din egen personlige avis, individuelt satt opp i henhold til din spesielle profil. Mange drømmer om det, og mange har brukt store summer på å realisere drømmene. Dersom drømmene hadde blitt virkeliggjort ville dette være en situasjon som kunne utviklet seg til å bli meget skadelig for faget journalistikk, og kanskje dødelig for de som redigerer og prioriterer journalistenes historier, manuelt, på vegne av deg.

Sånne som jeg - redaktører - var derfor en utrydningstruet yrkesgruppe. Vet du hva en redaktør driver med, bortsett fra å røke sigarer og spise lutefisk på Tostrupkjelleren i julesesongen? Antakelig gjør du ikke det. Da skal jeg fortelle deg at en redaktør, pr definisjon, redigerer. Han redigerer virkeligheten på dine vegne. Det betyr at han bestemmer hva som er viktig og hva som er mindre viktig, han setter biter fra en nyhetsvirkelighet inn i en større kontekst som blir lett tilgjengelig og forståelig for deg som konsumerer stoffet han redigerer. Denne prioriteringen på vegne av flere er en nøkkelfunksjon i en redaktørrolle, og den kan utføres direkte av redaktøren selv eller være delegert ned til andre i systemet. Enkel logikk og en viss innsikt i programvareutvikling ga derfor en viss legitimitet til påstandene om at slike "virkelighetsmassører" som meg kunne automatiseres.

Man kan kanskje derfor si at det, gitt disse overlegningene, var rimelig hasardiøst av meg å stille meg opp på Karl Johan i fjor og skrike "internett!" slik at rike folk kunne kaste millionene etter meg.

Jeg tok sjansen likevel, fikk millionene, og startet digi.

Så viste det seg jaggu meg at jeg hadde feil.

Det vil si, jeg fikk rett.

Det gikk nemlig langsomt opp for meg: Du vil ikke ha hermetiske samlebåndsnyheter. Du vil ha et eller flere forankringspunkt i det store internett-havet. Du vil ha håndverk og kvalitet. Og journalistikk og redigering av journalistikk er et håndverk noen behersker bedre enn andre. Du kan være en god rørlegger, men ikke nødvendigvis en like god redaktør. Derfor vil du at folk som er profesjonelle i å skille klinten fra hveten skal fortelle deg hva som er viktig, snarere enn å måtte ta standpunkt til det selv. Du vil ikke ha ramlende inn alt mulig rusk og rask på maskinen din, men ønsker selv å velge tid og sted, miljø og rammer.

Det eksisterer en etterspørsel etter foredling, prioritering og kontekstualisering av nyheter som faktisk er større i informasjonsflommen som internett åpner for enn tidligere. Jeg kan derfor, med snart ett års erfaring og kunnskap fra publishing på nett, glede skremte kolleger og skuffe forventningsfulle programvareutviklere: Ryktet om redaktørstandens død er skjærende falskt. Etterspørselen etter våre tjenester eksisterer og vil eksistere i overskuelig fremtid, kanskje for alltid. Agenter har ingen berettigelse annet enn for folk som trenger fakta informasjon så fort som overhodet mulig, og fra så mange kilder som mulig, og som ikke har tid til å vente på at informasjonen skal settes inn i en kontekstuell ramme. Dessuten er de ikke, slik den Gud gir et embede, intelligente for fem øre. De er faktisk fremdeles langt mindre intelligente enn bikkja til Jon Michelet.

Eller har jeg blitt bløt på hjernen av frykt for min egen skremselspropaganda eller eksponert for altfor meget skjermstråling? Jeg sier at du ikke vil ha overlevert nyhetene ved hjelp av agenter, men hva sier du? Som vanlig vil alt du sier kunne bli brukt mot deg, eller meg for den saks skyld, gitt at du ikke spesifikt indikerer at du ikke ønsker offentlighetens søkelys på dine synspunkter.

Ha en god helg.

Til toppen