I den senere tiden har det vært masse snakk om lydfilformatet MP3 og hvilke konsekvenser dette kan få for musikkbransjen. Men hvorfor fokuseres det kun på dette formatet? Stort sett alle typer åndsverk legges ut på nettet - uten tillatelse fra opphavsrettshaverne.
MP3-filer har blitt voldsomt utbredt på Internett og i hjemmene de siste årene. Men musikk er da ikke den eneste form for åndsverk som spres på Internett uten at de som har opphavsretten har gitt tillatelse til dette. Ikke det at jeg synes det er merkelig at MP3 har fått den oppmerksomheten det har fått, det er jo tross alt et veldig hendig format som elskes av brukerne. Det som er merkelig, er at det er så stille rundt alle de andre typene åndsverk som ulovlig publiseres på nettet.
I mye lenger tid enn MP3 har vært tilgjengelig, har bøker blitt lagt ut på nettet. Å legge ut en bok er en ganske stor jobb, selv med skanner og OCR-program (Optical Character Recognition). Men når arbeidet først er gjort, tar ikke en vanlig bok - for eksempel en roman - store plassen. Det er jo tross alt snakk om en ren tekstfil som enkelt og effektivt lar seg pakke inn og ut. Filformater som PDF (Portable Document Format) er effektive til å lagre dokumenter som også inneholder bilder, for eksempel en lærebok. Lærebøker er dyrt, det vet de fleste. Kan du hente dem ned gratis fra Internett og eventuelt skrive dem ut på skolens eller jobbens skriver, sparer du mye penger framfor å kjøpe dem i butikken.
Lenge har det også vært mulig å laste ned piratkopiert programvare fra nettet. Utvalget av FTP-servere som tilbyr dette er stort. Det er ikke mye programvare som ikke på ett eller annet tidspunkt blir tilgjengelig på nettet.
Men det nyeste hittil er komplette spillefilmer. Internett-brukere med fastlinje mot Internett, for eksempel på høyskolen eller på jobben, vil kunne laste ned en to timers film uten problemer. En så lang fil som dette tar antakelig mer enn fire gigabyte. Selv med en rask linje vil dette sannsynligvis ta godt over et døgn. Men har man fast linje, betaler man ikke for bruken, kun for tilgangen, og da er ikke dette noe problem, ihvertfall ikke i helgene når det er få andre man må dele linjene med. Og etterhvert som høyhastighetstilkobling blir utbredt blant privatpersoner - og det vil det bli i årene som kommer - vil sannsynligvis film bli vel så attraktivt å laste ned som MP3 er i dag.
Spørsmålet er om så mange vil legge ut hele spillefilmer på sine FTP-servere. En harddisk har tross alt begrenset størrelse og en typisk MPEG2-videofilm er nesten tusen ganger så stor som en typisk MP3-fil. Men lagringskapasitet blir stadig billigere, samtidig som hver lagringsenhet stadig lagrer mer. I dag er ikke utvalget av nettsteder som tilbyr nedlasting av videofilmer spesielt stort, men mye tyder på at tilbudet allerede er begynt å vokse.
Hvorfor tar folk seg bryet med å tilby andres åndsverk gratis på nettet? For de aller fleste som gjør dette, tjener jo ingenting på det. Tvert i mot, det koster penger å drifte og kjøpe inn datautstyret som brukes, med mindre man bruker andre virksomheters FTP-servere ulovlig (vanlig spesielt i forbindelse med programvare). Svaret er vel at dugnadsånden som tidligere var så utbredt på Internett, ikke helt er forsvunnet ennå.
Mange tenker gjerne som så, "hvis jeg gjør dette for de andre, kanskje noen andre gjør noe som kan interessere meg". Derfor blir stadig mer informasjon tilgjengelig på nettet og sjansen for å finne det man leter etter blir stadig større. At rettighetene til det som legges ut ikke alltid eies av de som legger det ut, betyr ofte ikke så mye for den jevne bruker. Behovet for rask tilgang til det man leter etter betyr mye mer. Internett har alltid vært litt anarkistisk. Kanskje det alltid vil forbli det? Jeg håper det, for noe av sjarmen med Internett er at det ikke er hundre prosent kommersielt. Alle får plass på nettet.
At utgiveren av åndsverket ikke ønsker at slik nedlasting skal bli for omfattende, er innlysende. Men også sett fra brukernes synspunkt bør likevel ikke nedlastingen blir for utbredt. De aller fleste lager ikke bøker, programvare, filmer og musikk av ren veldedighet, men lever av det. Hvis det til slutt blir svært få som faktisk kjøper det som utgis gjennom forlag, plateselskaper og filmselskaper, vil utvalget av nye bøker og programvare, filmer og musikk etterhvert bli svært begrenset, både på Internett og i butikken.
Det er vel det man kaller ris til egen bak.
