Ifølge CNET News.com offentliggjorde appellretten torsdag en kjennelse som kullkaster en underdomstols tidligere beslutning om å forby publisering av DeCSS-koden på Internett.
Offentliggjøring av koden er på linje med publisering av andre kontroversielle ytringer, og er følgelig beskyttet av grunnloven, heter det i appelldomstolens kjennelse.
"Selv om det nok kan stilles spørsmål ved den samfunnsmessige verdien av å publisere koden til DeCSS , er det uansett et spørsmål om ytringsfrihet", heter det i kjennelsen, og videre: "Vår respekt for den lovgivende makt og bestemmelsene i lov om handelshemmeligheter kan ikke forskyve vår plikt til å beskytte de grunnleggende rettighetene det garanteres for i grunnlovens første lovtillegg" (dvs. lov om ytringsfrihet, red.anm.).
Selv om nattens kjennelse ikke er endelig i forhold til lovligheten rundt programmet DeCSS, er det like fullt et alvorlig tilbakeslag for filmindustriens innbitte kamp mot den stadig mer omfattende gratisdistribusjonen på Internett av i utgangspunktet opphavsrettslig beskyttet materiale. Hollywood mener at dette er et spørsmål om en skal tillate spredningen av DeCSS og tilsvarende programvare som bryter antipiratsperrer, ikke et spørsmål om å garantere for ytringsfriheten, et syn en føderal dommer langt på vei har sagt seg enig i tidligere.
Torsdagens kjennelse går ifølge amerikanske medier langt i å eksplisitt definere programkode som ytringer. Med en slik lovforståelse kan programmerere bli rettslig forfulgt for å publisere ulovlig programvare, men de kan i utgangspunktet ikke forhindres fra å foreta publiseringen i første omgang.
Dette er et viktig prinsipp som begge sider er opptatt av. Hvis personer kan få publisere noe online, selv om de kan bli dømt for det samme i ettertid, kan det som publiseres raskt bli lest, kopiert og videredistribuert av andre. Filmindustrien mener imidlertid at det i enkelte tilfeller bør være mulig å pålegge en publikasjon om ikke å publisere ulike typer innhold - eksempelvis programmer - slik at man mer effektivt kan stoppe en rask og omfattende videredistribusjon.
Den da 15 år gamle Jon Johansen var en av opphavsmennene til DeCSS som for et par år siden ble utviklet for å kunne spille av DVD-filmer også på Linux-maskiner. DeCSS endte imidlertid opp som et nyttig verktøy for alle som ønsket å kopiere filmer lagret i DVD-formatet og distribuere dette innholdet på nettet, noe filmbransjen reagerte kraftig på.
Offentliggjøring av koden er på linje med publisering av andre kontroversielle ytringer, og er følgelig beskyttet av grunnloven, heter det i appelldomstolens kjennelse.
"Selv om det nok kan stilles spørsmål ved den samfunnsmessige verdien av å publisere koden til DeCSS , er det uansett et spørsmål om ytringsfrihet", heter det i kjennelsen, og videre: "Vår respekt for den lovgivende makt og bestemmelsene i lov om handelshemmeligheter kan ikke forskyve vår plikt til å beskytte de grunnleggende rettighetene det garanteres for i grunnlovens første lovtillegg" (dvs. lov om ytringsfrihet, red.anm.).
Selv om nattens kjennelse ikke er endelig i forhold til lovligheten rundt programmet DeCSS, er det like fullt et alvorlig tilbakeslag for filmindustriens innbitte kamp mot den stadig mer omfattende gratisdistribusjonen på Internett av i utgangspunktet opphavsrettslig beskyttet materiale. Hollywood mener at dette er et spørsmål om en skal tillate spredningen av DeCSS og tilsvarende programvare som bryter antipiratsperrer, ikke et spørsmål om å garantere for ytringsfriheten, et syn en føderal dommer langt på vei har sagt seg enig i tidligere.
Torsdagens kjennelse går ifølge amerikanske medier langt i å eksplisitt definere programkode som ytringer. Med en slik lovforståelse kan programmerere bli rettslig forfulgt for å publisere ulovlig programvare, men de kan i utgangspunktet ikke forhindres fra å foreta publiseringen i første omgang.
Dette er et viktig prinsipp som begge sider er opptatt av. Hvis personer kan få publisere noe online, selv om de kan bli dømt for det samme i ettertid, kan det som publiseres raskt bli lest, kopiert og videredistribuert av andre. Filmindustrien mener imidlertid at det i enkelte tilfeller bør være mulig å pålegge en publikasjon om ikke å publisere ulike typer innhold - eksempelvis programmer - slik at man mer effektivt kan stoppe en rask og omfattende videredistribusjon.
Den da 15 år gamle Jon Johansen var en av opphavsmennene til DeCSS som for et par år siden ble utviklet for å kunne spille av DVD-filmer også på Linux-maskiner. DeCSS endte imidlertid opp som et nyttig verktøy for alle som ønsket å kopiere filmer lagret i DVD-formatet og distribuere dette innholdet på nettet, noe filmbransjen reagerte kraftig på.
- Se utviklingen i den såkalte DVD-Jon-saken (eldste sak øverst):
- Nordmenn knekte DVD-koden
- Støtter ikke piratkopiering
- Hollywood truer norske Jon (15) med rettssak
- Tre norske nettsteder saksøkt av amerikansk DVD-organisasjon
- DeCSS-gutta vant første runde
- Økokrim sikter påstått DVD-sabotør
- Kronerulling for siktet DVD-hacker
- 16-åringen offer i et politisk spill, hevder Hannemyr
- DVD-sak kan få konsekvenser for pekeransvaret
- Filmbransjens advokater delte ut DVD-kode
- Misforståelser på løpende bånd
- DVD-Jon til Wapfactory
- JunikS.org: - Data-Jon er en mediahype!
- Etterlyser engelskspråklige nyheter fra Norge
- Hanne Harlem avviser forhåndsdømming
- Filmbransjen har ingen beviser mot DeCSS
- Siste i DVD-saken: T-skjorter for retten
- Tror DVD-dommen vil ha liten effekt
- Økokrim får DVD-rapport denne uken
- DVD-Jon kan slippe straff
Det er i denne saken publisisten Eric Corley er blitt forhindret fra å distribuere DeCSS-koden eller legge ut pekere som går til andre nettsider som publiserer koden. Han har påklaget denne kjennelsen med utgangspunkt i at han dermed er fratatt sin rett til fri ytring, skriver CNET News.com.
digi.no har foreløpig ikke lykkes i å oppnå kontakt verken med Jon Johansen eller Økokrim for en kommentar. Etter det digi.no forstår, får imidlertid ikke California-dommen noe å si for realitetsbehandlingen av den norske saken. Jon Johansen ble innkalt til nye Økokrim-avhør i juni. Økokrim signaliserte da at de tok sikte på en rask avklaring, men foreløpig har politiet ikke konkludert i saken.
