Det har vært fryktelig stille rundt elektroniske markedsplassene de siste årene. IBX er størst i Norden, og driver det offentliges Markedsplassen ehandel.no, men har ennå ikke en eneste norsk bedrift som kunde.
Dette skjedde på tross av at fire store norske selskaper, Hydro, Statoil, Orkla og Norsk Skog, tok del i planleggingen av markedsplassen.
E-handel mellom bedrifter, såkalt B2B («business to business») ble ved tusenårsskiftet hypet enda mer enn nettbutikker til forbrukere, såkalt B2C («business to consumer»), men mens nettbutikkene for konsumenter i dag vokser seg fete, er det vanskeligere å få øye på bedriftsmarkedsplassene.
Den mest synlige i Norge er det offentliges markedsplass, ehandel.no. Den har vokst saktere enn forventet, men omsatte tross alt for 344 millioner kroner de siste 12 månedene. Men ifølge markedsdirektør Peter Lageson i driftsselskapet IBX, er det ingen markedsplass.
– Markedsplass var en del av IT-hypen, vi er e-handelsselskap for innkjøp, for effektivt innkjøp, sier han.
– Men de heter jo «Markedsplassen ehandel.no»?
– Det er deres valg. De kunne hett «innkjøpsportalen». Vi driver ingen markedsplass, men selger innkjøpsløsninger, sier han.
Poenget hans er at kundene kun deler transaksjonsplattform, men de handler fra sine egne partnere til egne priser som de selv har forhandlet frem.
– Begrepet markedsplass er litt uheldig, man får inntrykk av at det er samme pris for alle innkjøpere på et marked, sier han.
I gamle dotcom-termer handler det om en «privat markedsplass», der innkjøperne bare forenkler innkjøpsprosessen med sine egne valgte leverandører. Målet er ikke nødvendigvis å sammenlikne prisene til flest mulig aktører for så å presse dem ned, slik det ville vært på en «åpen markedsplass».
Det er mulig å bruke IBX til å sammenlikne priser. Man kan koble seg opp med rammeavtaler fra flere leverandører og kjøpe fra dem som til enhver tid er billigst. Men dette er ikke den viktigste effekten, mener Lageson.
– Den store effekten av e-procurement er at de ansatte følger kontrakten. Du kan konsentrere volumene til valgte leverandører og dermed få bedre priser. Du får bedre forhandlingsposisjon når du kan styre volumene. Tidligere var en rammeavtale mer som en jaktlisens, og ga ikke god styring, sier han.
Elektronisk innkjøp skal også gi prosessbesparelser, for begge parter.
– For leverandøren er det også mindre telefonsalg og ordremottak. Når rammeavtalen er i boks kan man stole på at man får volumene.
I Norden trekker Lageson spesielt frem Danmark som et hett marked for deres type løsninger. Sverige har vært noe trege, mens Finland er på glid først nå.
– Vi vet ikke helt hvorfor det ikke er noen private kunder i Norge ennå, sier han.
Antallet leverandører knyttet opp til IBX er stort. Totalt er 10.000 koblet opp, hvorav 1.200 er mer involverte, med egen katalog.
Antallet kjøpende kunder er i seg selv ikke så imponerende. Det er under 80 av dem. Men så går da IBX kun mot store kunder, helst bedrifter med 2–3.000 ansatte eller flere.
– Blant de store er Ericsson, Skanska, Deutsche Post, BO, Lufthansa og Saab, forteller Lageson.
Totalt ble det i 2004 omsatt for tre milliarder euro, fordelt på en million ordre, over IBXs løsninger. Målet for selskapets egen omsetning i år er 22 millioner euro.
– Vi vokser 30 prosent organisk i året, og det har vi gjort i flere år. Og tjener penger. Sammen med noen flere slike aktører håper vi å bli et av de store i verden, sier han.
Han mener bransjen er inne i en ny konsolideringsrunde. IBX har kjøpt Trimondo, og dermed kommet seg inn på det tyske markedet. Samtidig kjøper CC-Hubwoo opp Traderanger, som er oljebransjens innkjøpsportal, og som Statoil er med på.
Dens tørste delen av IBX sitt volum kommer fra rammeavtalesalg. Men den raskest voksende delen er anbud, også kalt e-sourcing når det gjøres på nett.
– Man kan kjøre hele prosessen på nett, fra RFI, Request For Information, til prekvalifikasjon og til slutt budrunder. Det er en mindre del av virksomheten, men den kraftigst voksende delen, sier Lageson.
