E-tjenesten skal begynne å samle inn data fra elektronisk kommunikasjon over landegrensene for å kunne gjøre målrettede søk i slike data, såkalt tilrettelagt innhenting.
Systemet har hjemmel i den nye Etterretningstjenesteloven (også kalt E-loven). Loven er vedtatt med unntak av én omstridt paragraf, som E-tjenesten betegner som av-og-på-knappen på systemet (se faktaboks). Denne er sendt på høring alene, med frist 27. september.
Etterretningsloven og §7-3
- En ny etterretningstjenestelov trådte i kraft 1. januar 2021. Loven skal legge til rette for å styrke Norges selvstendige etterretningsevne og sette E-tjenesten i stand til å følge den teknologiske utviklingen.
- Regjeringen utsatte lovens kapittel 7 og 8, som handler om tilrettelagt innhenting, etter at flere EU-dommer høsten 2020 fastslo at masseovervåkning er ulovlig. Regjeringen ville forsikre seg om at reguleringen av tilrettelagt innhenting var utformet i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser og analysere EU-avgjørelsene og gjøre eventuelle justeringer i kapitlene.
- De to kapitlene om tilrettelagt innhenting trådte i kraft 1. januar 2022, med unntak av én bestemmelse. Bestemmelsen, §7-3, handler om hvem som skal ha beslutningsmyndighet til å pålegge en ekomtilbyder tilrettelegging. I den opprinnelige lovteksten sto det at denne myndigheten skulle være sjefen for E-tjenesten, men dette ble foreslått endret til Oslo tingrett da bestemmelsen ble sendt på høring i juni.
- Paragrafen betegnes som av-og-på-knappen på systemet.
Kilder: Lovdata, regjeringen.no, Etterretningstjenesten
Forrige fredag ble det klart at regjeringen likevel setter i verk paragrafen (§ 7-3) nå, slik at E-tjenesten kan utvikle og teste systemet.
E-tjenesten er i gang med utviklingen av systemet i tråd med de delene av E-loven som fra før er vedtatt. Regjeringen skriver i en nyhetsmelding at det er behov for testing for å fortsette utviklingen uten vesentlige forsinkelser og at paragrafen gir lovhjemmel for testingen.
«På denne måten kan systemet testes og utvikles på trygt juridisk grunnlag. Aktiviteten begrenses strengt gjennom en instruks». melder de.
Ikraftsettelsen åpner kun for innsamling av data for å teste og utvikle systemet, og dataene skal ikke brukes til etterretningsformål, understreker regjeringen i en nyhetsmelding.
Systemet for tilrettelagt innhenting kan ikke settes i operativ drift før Stortinget har behandlet en proposisjon om endringer i § 7-3.
– Behovet er større en noen gang
Regjeringen understreker videre at systemet er viktig for å oppdage trusler mot Norge fra utlandet.
– Dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at behovet for tilrettelagt innhenting er større enn noen gang, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
E-tjenesten har ikke lov til å benytte inngripende metoder overfor norske personer i Norge («territorialforbudet»). Men fordi tilrettelagt innhenting innebærer innhenting av etterretningsinformasjon fra kommunikasjon som går over grensene, vil den trafikken tjenesten samler inn, ha et stort innslag av norske personers kommunikasjon med utlandet.
– Oppfattes som en skinnprosess
Fagforeningen Tekna er blant flere som er sterkt kritiske til hvordan den nye E-loven er utformet, og de mener systemet for tilrettelagt innhenting legger opp til en masseovervåkning av befolkningen.
Fagforeningen, som er i ferd med å skrive sitt høringsinnspill til paragraf 7-3, stiller seg kritisk til at testingen settes i gang før saken er ferdig på høring.
– Vi reagerer på at de velger å teste et system som ikke er ferdig behandlet, som om det er en skinnprosess. Det kan godt hende det ikke er intensjonen, men det er sånn det oppfattes, sier Elisabet Haugsbø, visepresident i Tekna, til Digi.no.
– Hvis du skal teste et system, betyr det at du har funnet ut hvordan det skal fungere, sier hun.
Hun mener E-tjenesten mister innspill fra fagmiljøene slik de gjør det nå.
– De har fått ganske kraftig kritikk fra flere fagmiljøer om at det som står, er ullent, at det er lite transparens i type løsninger og så videre. Så hvis de skal ha fagfolka med seg, hadde det vært en bedre prosess om de hadde ventet til en stund etter høringsfristen, så man får lest innspillene før man begynner å teste et system.
Haugsbø mener at det fremstår uklart hvordan dataene som skal brukes i testingen, lagres – og hva som skjer med dem etterpå.
– Det handler om å opprettholde tillit fra fagmiljøene og befolkningen. Det er et system som i utgangspunktet er veldig inngripende. Vi i Norge er i utgangspunktet veldig tillitsfulle til myndighetene og at de vil vårt beste. Det er ikke nødvendig å så tvil om det, og jeg ser ikke at de har så mye å vinne på de ekstra ukene.
Hun synes ikke hensynet til nasjonal sikkerhet kan forsvare at testingen begynner før høringen er ferdig.
– Hadde det vært snakk om et par år, hadde jeg skjønt det. Men nå er det snakk om så lite tid. Man kan alltids hevde at noe er nødvendig for nasjonal sikkerhet, men skal man begynne å si det om prosesser før frister har gått ut? Det er en slippery slope, sier hun.
– Regjeringen løper en risiko
Datatilsynet er også sterkt kritisk til at regjeringen trer i kraft loven nå.
– Vi mener det er oppsiktsvekkende at deler av et regelverk som er på høring, gjøres gjeldende før høringsfristen har gått ut og faginstansene har blitt hørt. Høringen retter seg direkte mot § 7-3 og spørsmålet om bestemmelsen er i tråd med menneskerettighetene, noe som ikke er drøftet før ikrafttredelsen. Dette svekker tilliten til høringsprosessen, skriver juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen i Datatilsynet i en e-post.
Han understreker videre at innhenting av testdata er en av de mest inngripende delene av tilrettelagt innhenting og vil innebære at Etterretningstjenesten får tilgang til utdrag av all norsk internettrafikk, både meta- og innholdsdata.
– Tiltaket vil innebære store inngrep i alles rett til privatliv og må derfor ha en klar lovhjemmel og være rammet inn av gode kontrollmekanismer, skriver Nielsen.
Han skriver videre at regjeringen løper en risiko for å pålegge teletilbyderne en plikt som ikke er i tråd med menneskerettighetene og som i stortingsbehandlingen til våren ikke vil aksepteres som en del av tilrettelagt innhenting i sin nåværende form.
Nielsen uttalte til Digi.no i juni at flere dommer fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen og EU, som kom etter at resten av loven var på høring, er klare på at innhentingen må være målrettet og tidsbegrenset og at den må begrunnes særskilt.
Bygger eget testnett
I vår ble det kjent at E-tjenesten er i gang med å etablere et eget mobilnett for testing og trening.
– Det er noen teknologiske utfordringer som ligger i tjenestelaget. En måte å skaffe seg kompetanse på de dataene man vil se med tilrettelagt innhenting, er mobilnettverket vi bygger. Det vil kunne brukes til å forske på hvordan data flyter mellom nettverk og hvordan det ser ut, sa Tor Atle Syvertsen i E-tjenesten til Digi.no i juni.
