Kravet om enda flere TV-kanaler vokser stadig, ikke minst fordi økt internasjonalisering skaper interesse for fjernsyn fra andre land enn ens eget. Samtidig vokser mulighetene for interaktivt fjernsyn og etterspørselen etter slike tjenester tiltar. I en slik hverdag strekker ikke på langt nær dagens analoge sendenett til. Å utarbeide et helt nytt sendenett og distribuere kringkastingssignalene digitalt skal løse alle problemer. Men det koster.
Et nærliggende spørsmål er da om norsk statsfjernsyn har råd til å henge med i det digitale kappløpet.
- NRK har råd til å være norgesmester i analog kringkasting, men vi vil ikke være kringkastingsmuseet på Marienlyst. Derfor må vi være med i utviklingen. Vi har søkt departementet om to ting; for det første to milliarder for å sikre den tekniske overgangen fra analog til digital kringkasting. For det andre har vi bedt om at NRK får større handlefrihet til å gå ut i markedet og bli mer kommersielle. Det betyr at vi vil ha retten til å tjene penger selv, å inngå samarbeidsavtaler, og å få sitte i mindretallsposisjoner i kommersielle foretak. På denne bakgrunn har vi bedt om en lovendring. Det haster, ellers blir NRK spilt på sidelinjen, sier kringkastingssjef Einar Førde til digi.no.
Førde legger ikke skjul på at NRK må få tilført betydelige ressurser for å klare overgangen fra analog til digital kringkasting.
- For det første dreier digital-TV seg om en økonomisk utfordring. Det er hodepinen vår. Det vil det være en parallellperiode på 10-15 år som vil påføre oss en del ekstra årlige kostnader. Det andre aspektet går på det datatekniske og kringkastingstekniske med å digitalisere arkiv, også digitalisering av produksjonsutstyr koster mye penger, men dette igjen gir mindre behov for folk i NRK, poengterer Førde.
Allmennkringkastingens ansvar
Kringkastingssjefen brenner mest for allmennkringkastingsbegrepet når det er snakk om digital-TV.
- De nordiske selskapene samarbeider mer nå, landene er for små hver for seg men sterke sammen. Det er forskjell på markedene, men språket er ganske likt. Derfor må vi utnytte det nordiske marked. Kringkastingsselskap må samarbeide i vid forstand, ikke bare om allmennkringkasting, sier Førde, som tillegger allmennkringkastingen stor betydning i et lands kultur.
- Allmennkringkasting er av nasjonal betydning. Påstanden "Norge trenger en sementindustri" er diskutabel, men kulturinstitusjoner må man ha hvis Norge skal være Norge. Derfor må vi lære oss å samarbeide med hvemsomhelst. Det kommersielle marked er tids- og saksbestemt. Vi utelukker ingen som samarbeidspartnere, og det er en uvant måte å tenke på for oss, sier Førde, som på denne måten understreker at NRK fritt må få velge samarbeidspartnere i tillegg til at statsfjernsynet bør få ha kommersielle samarbeidspartnere.
I tilknytning med allmenkringkastingbegrepet følger spørsmålet om dekningsgrad naturlig. At alle skal kunne få inn NRK uansett hvilket dalføre man befinner seg i, vil ikke Førde vike en tomme på.
_logo.svg.png){kind=logo}
- Det økonomiske er også et politisk spørsmål. Min oppfatning er at de aller fleste nasjonalstater vil holde seg med en nasjonal kringkasting. Det er avgjørende for språk og kultur. Uansett hva slags regjering vi får vil denne sikre at det finnes en nasjonal kringkasting, hvor alle får inn signaler. Ikke 70 eller 90 prosent, sier Førde.
- Noe av utfordringen ligger i det globale markedet som gir internasjonale programprodusenter - som Microsoft og Philips og andre store aktører - inngang på markedet. Meningen med NRK er å lage og sende programmer på norsk. I framtidas fjernsyn vil man kunne hente ut de programmer man finner interessant. Men mengden av informasjon vil bli så stor at de fleste av oss vil søke til en tilrettelagt meny, tror Førde.
I den situasjonen vil det være rom for kringkastere som NRK som legger opp en variert meny, mener kringkastingssjefen.
På Internett
NRK er i dag på nettet, men ifølge Førde har man ikke lagt betydelige summer ned i utviklingen av sine webløsninger, men heller gjort det "for å henge med". Likevel er trafikken stor.
- NRK er nødt til å bruke ressurser på nettet, som er en helt naturlig forlengelse av det vi driver med. I forhold til det vi har brukt av ressurser på nettsatsingen, er vi i grunnen forundret over det høye besøket. Den samme trenden ser man i Storbritannia og Tyskland hvor man har høy trafikk på nettstedene til allmenkringkasterne uten at det er satset særlig store summer. Det forteller at det er et potensial på nettet som kringkastere ikke bør skusle bort, sier Førde. Nettsatsingen kan ikke minst bli god å ha i ryggen når interaktivitet på fjernsynsskjermen kommer for fullt.
- Vil interaktivitet i digital-TV være en nødvendighet?
- Var farge-TV en nødvendighet? Nei, det var det ikke. Det er heller ikke interaktivitet, men vi ser at det kommer. NRK satser ikke aktivt i den digitale delen av digital-TV og oppbyggingen av det. Vi vil heller ha kompetanse nok til å ta imot og gode nok hjerner til å forstå. Det er i dag en betydelig skepsis til i hvor stor grad interaktivt fjernsyn vil bli allemannseie. Jeg tror veldig få vil benytte seg av muligheten til å velge vinkel på kamera og liknende. Folk vil fremdeles ha tillit til at 'Sporten' velger den kameravinkel som er best, sier Førde.
Trenden i BBC og Sveriges Television har vært at man vil helgardere seg slik at alle skal få mulighet til å ta inn signaler. Begge allmenkringkasterne satser på å være tilgjengelige i alle distribusjonskanaler; bakkebaserte anlegg, satellittsystemer og via telenettet. NRK satser på tilsvarende løsninger.
- Det viktigste for oss er allmennkringkastingsprinsippet. Vi må sikre at alle får et tilbud. I Norge vil tre til fire prosent av befolkningen aldri kunne ta inn digital-TV overført via satellitt. Vi ser derfor for oss en kombinasjon av satellitt, kabel og jordbundet overføring. Det betyr at vi må sørge for å ha konvertibel teknologi. En dekoderboks må kunne ta inn alle tre overføringsmåtene. De nordiske landene bør slå seg sammen om en felles, åpen standard, mener Førde.
- Stimuler, ikke reguler
Politikeres forståelse av dette komplekse området, varierer sterkt. Førde tror tilnærmingen til tema vil være avgjørende for hvordan vilkårene for allmennkringkasting og digital-TV blir framover.
- Det har vært et digitalt gjennombrudd i mange politikeres hjerner, men de ligger etter i den forstand at dette er det nye digitale universet som vil bli vanskelig å regulere globalt. De som har en reguleringstilnærming til dette, vil bli skuffet. Den eneste måten å håndtere dette på, er å stimulere heller enn å regulere. Men jeg tror allmenkringkasteren kan overleve i den digitale alder, sier Førde.
