Ekom-bransjen oppgitt over E-sjefens terroruttalelser

I et intervju med NTB sist helg sa sjef for Etterretningstjenesten, Kjell Grandhagen, at det er viktig at se på hvilket ansvar telekom- og internettindustrien skal for å gi etterretnings- og sikkerhetstjenester tilgang til trusselinformasjon.

– De bør spørre seg selv om det er helt greit å være tilrettelegger for terrorkommunikasjon, sa Grandhagen til NTB.

Dette har fått mange til å reagere. Dette gjelder blant annet flere representanter for regjeringspartiene, som sier at det ikke er aktuelt å gi e-tjenesten mulighet til å overvåke all tele- og datatrafikk til og fra Norge.

Men også bransjen, som ville ha måttet bistå til en slik masseinnsamling av data, uttrykker misnøye over e-sjefens uttalelser.

Sidespor

– Vi oppfatter først og fremst dette som et politisk utspill, skriver Henning Lunde, kommunikasjonsdirektør i NetCom og TeliaSonera, i en kommentar til digi.no.

– Et hvert forsøk på å insinuere at vi har et moralsk ansvar for at vi «tilrettelegger for terrorkommunikasjon» faller på sin egen urimelighet, og blir således et sidespor i en for så vidt viktig debatt som etterretningssjefen reiser.

Lunde understreker at personvern og kundesikkerhet er svært viktig for selskapet.

– Vi lever av våre kunders tillitt. TeliaSonera følger de til enhver tid lover og regler som gjelder i Norge. De lovene er det Stortinget som vedtar, avslutter han.

Andre telekom-aktører som digi.no har kontaktet, ønsker ikke å kommentere utsagnene til Grandhagen. De mener dette er bransjespørsmål som ikke handler om enkeltaktører, og ber oss derfor ta kontakt med bransjeorganisasjonene.

• Regjeringspartiene sier blankt nei til E-sjefen 

– Utrolig trist

Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, er enig i at det er riktig å snakke på bransjenivå om disse temaene. Han sier han håper at Grandhagen er feilsitert, fordi uttalelsene vitner om manglende forståelse for behovet demokratiet har for den frie kommunikasjonen.

– Det er utrolig trist at en med en slik posisjon som den Grandhagen har, sparker beina under på det som burde være en mulighet for en god diskusjon.

– Det handler om at samfunnet vårt ikke kan fungere uten kryptering av informasjon. Det handler om grunnfunksjoner som finanstransaksjoner og helsedata. Hvis man svekker sikkerheten for å gjøre det enkelt for ham og e-tjenesten, gjør man det også enkelt for andre å få tilgang til dataene, sier Waterhouse.

Han mener at konsekvensen av det både Grandhagen og flere andre snakker om, utgjør en svekkelse av den nødvendige sikkerheten i samfunnet, i en tid hvor alle andre er enige om å øke sikkerheten og robustheten.

– Det e-tjenesten tar til orde for, er en videreføring av det mange reagerte så sterk på etter Snowden-avsløringene.

Waterhouse mener det dessuten er urimelig å peke spesielt på ekom-leverandørene.

– Man kan like gjerne snakke om fødeavdelinger og Statens vegvesen, som slikt sett også legger til rette for terrorister. Vi synes dette er mildt sagt ganske grovt.

• – Forskjell på masseinnsamling og masseovervåking 

Som med Pirate Bay

Han er likevel ikke overrasket over at denne retorikken brukes.

– Det er den samme retorikken som benyttes av alle som kjemper mot Pirate Bay og lignende, at det er ekom-leverandørene som må rydde opp.

Det Waterhouse etterlyser er en saklig og rolig diskusjon om hva etterretningstjenestene skal og ikke skal ha tilgang til.

– Det er ikke vanskelig å ha sympati for e-sjefens jobb, og det er ikke noe overraskende eller galt at e-tjenesten ønsker tilgang på mer data. Men det er ikke noe unikt nå at ting ikke er tilgjengelig for myndighetene. Det vil alltid være masse data som ikke er tilgjengelige. Det vi må diskutere, er hvordan vi vil organisere samfunnet vårt og hvilke risikoer vi kan leve med, mener Waterhouse.

Politisk prosess

Også Elisabeth Aarsæther ved Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), ønsker velkommen en diskusjon.

– Etterretningssjefen er alltid verdt å lytte til. Men også terrorister benytter seg vel av samfunnets felles infrastruktur og tjenester, enten det er elektronisk kommunikasjon, veier, jernbane, matproduksjon eller betalingstjenester. Det er ett av dilemmaene ved det åpne samfunnet, sier Aarsæther i en kommentar til digi.no.

– Mitt inntrykk er at telekomselskapene er mer opptatt av sikkerhet enn noensinne, og dagens forpliktelser blir fulgt opp gjennom tilsyn og kontroll. Også kundene setter i økende grad krav til sikkerhet i alle ledd. Dersom norske myndigheter gjennom en politisk prosess skulle bestemme seg for ytterligere kontroll av elektronisk kommunikasjon, vil det sannsynligvis medføre flere plikter for telekomselskapene enn i dag, og et tilsvarende strengere kontrollregime. Nkom ønsker en slik diskusjon velkommen, avslutter hun.

• – Vi overvåker ikke i Norge