For en stund siden var jeg ute og spiste lunsj sammen med en venn fra IFI. I løpet av samtalen dukket begrepet "webdesigner" opp. Og det ble veldig fort klart at dette begrepet betydde vidt forskjellige ting for min venn og
meg:
For meg er nemlig en webdesigner en grafisk designer som jobber med web. For min venn er en webdesigner en systemdesigner som jobber med web. Men én ting er vi skjønt enige om: At de mange "webdesigner"-kursene som har dukket opp i det siste ikke kvalifiserer for noen av delene.
Og det var dette jeg egentlig ville skrive om: At massevis av unge, sultne folk blir lurt til å bruke tid og penger på en utdanning som best kan betegnes som villedende markedsført. Og at disse menneskene så kommer med papiret sitt ut i verden og søker på webdesigner-stillinger ... men som regel ikke får dem. På tross av pengene de har betalt, og på tross av tiden de har investert.
Fordi når bedriftene søker etter webdesignere, mener de enten systemdesignere med web-kompetanse, eller de mener grafiske designere med web-kompetanse. Og jobbene går til de som er dyktige systemdesignere, eller
til de som er dyktige grafiske designere. Har man web-erfaring er det bra, men det er ikke "web" som er den viktige delen av ordet. Det er "designer"-delen som er den avgjørende - enten man med dette mener grafisk designer eller systemdesigner.
Få av oss er nemlig i tvil om hva vi velger hvis vi må: Gi meg en talentfull grafisk designer, med blikk og feel og sjel i det han lager, og jeg skal gjøre webdesigner av ham på et par dager om han så aldri har jobbet med web før. Men gi meg en som kan skrive verdens beste HTML, som behersker interaktivitet og java og flash og tut og kjør - hvis han ikke har designtalentet inne, kan jeg ikke lage webdesigner av ham uansett hvor mye jeg prøver.
Det er derfor jobbene fortsatt går til elevene fra Westerdals Reklameskole, fra Skolen for Grafisk Design, fra IFI eller fra NTNU. Fordi det er designere vi vil ha. At de kan web er topp, men det er glasur på kaka. Det gjør seg godt, men det erstatter ikke fundamentet: Den grunnleggende design-utdannelsen, det grunnleggende design-talentet og den grunnleggende design-kompetansen.
Men kanskje vi skal ta del av skylden selv. Kanskje vi skal si grafisk designer eller systemdesigner når det er det vi mener. For ingen er tjent med en haug søknader fra folk som sikkert er flinke nok - men som altså har en helt feil kompetanse i forhold til det vi leter etter. Og det kan ikke være morsomt å være jobbsøker heller, hvis man stadig får beskjed om at "stillingen nå er besatt".
De som tjener penger på denne situasjonen er naturligvis privatskolene. Og jeg unner dem i og for seg det - vi trenger utdanning til web-yrkene. Vi trenger folk som kan skrive HTML, som kan java, og som vet noe om interaktivitet. Bare ikke kall dem web-designere når de ikke er det. Og ikke fortell dem at de kan søke på web-designerstillinger med mindre de er kvalifiserte designere.
Fordi det som ofte skjer er at disse søkerne havner nederst i bunken - ikke fordi de ikke er flinke, men fordi de søker på stillinger de er feil-kvalifiserte til. Og det var vel ikke det som var meningen?
