Amerikanske journalister har satt seg fore å beskrive hovedtrekkene ved de finansielle operasjonene som gjør det mulig for bin Ladens organisasjon Al-Qaida å holde liv i et internasjonalt nettverk av terroristceller. Beskrivelsene gjengitt i blant andre Washington Post og Newsweek, viser hvorfor det er praktisk talt umulig for elektroniske sporhunder å finne fram til kontoer å sperre, en kjensgjerning som står i skarp kontrast til den storebrorfornemmelsen norske skattebetalere føler når vi ser at myndighetene har så god oversikt at bare navnetrekket mangler på den ferdig utfylte selvangivelsen. På den andre siden går det også fram av beskrivelsen at dersom vestlige samfunn tok småkriminalitet mer alvorlig, ville de ha større sjanser til å avsløre terrorister av den typen som Tom Clancy har beskrevet i mange år, og som ser ut til å stå bak de uhyrlige aksjonene mot USA 11. september: Folk som lever så tilbaketrukket og anonymt som mulig, mens de samler penger gjennom vanlige jobber eller stjålne bank- og kredittkort, og forbereder seg på det store smellet.
Hvor mye bin Laden fikk av familieformuen før han i 1991 ble utvist av Saudi Arabia og gjort arveløs, er usikkert. Anslagene over hvor mye han disponerer i dag varierer fra noen få til tre hundre millioner dollar. Det som er sikkert, er at bin Ladens viktigste arv er et omfattende sosialt nettverk av rike muslimer, og at hans viktigste egenskaper, i tillegg til det kaldblodige engasjementet mot USA og evnen til å organisere løst sammenknyttede terroristceller, er hans kvaliteter som propagandist og pengeinnsamler.
I tjue år har bin Laden blitt ekspert på å framstille muslimer som verdens forfulgte. I en verden som vår, er dette alt annet enn vanskelig. Bin Laden maner fram bilder fra massegravene i Bosnia og Kosovo, fra barnesykehusene i Irak, fra massakre i India, fra undertrykkingen av palestinerne i Israel, fra den russiske hærens gruslegging av den tsjetsjenske hovedstaden Grosnij, og fra ruinene og nøden i Afghanistan. Han debuterte da Sovjetunionen invaderte Afghanistan, og mobiliserte sitt nettverk til å gi pengebidrag til både frihetskampen og til veldedig arbeid. Han har opprettholdt dette arbeidet kontinuerlig, også under oppholdet i Sudan fra 1991 til 1996, og de siste fem årene da han søkte tilflukt hos dem som så sårt skyldte ham en tjeneste, Taliban-regimet i Afghanistan. Kassetter og videoer med bin Laden sirkulerer over hele den muslimske verden, på samme måte som budskapet til ayatollah Khomeini ble spredd det siste året før sjahen måtte rømme Iran. Mange gir penger, andre lokkes til å gi mye mer. Disse trenes i en rekke ferdigheter før de sendes ut på oppdrag. Anslagsvis ti milliarder dollar flyter ut av Saudi Arabia alene hvert år til ulike veldedige formål, og et ukjent antall suges opp av bin Laden til formål som er kan like gjerne være veldedige som terroristiske. Dette mønsteret er også kjent fra Libanon, der palestinske organisasjoner gjerne kombinerer væpnet kamp med helsetjenester og sosialt arbeid.
_logo.svg.png){kind=logo}
Bin Laden har også lang erfaring som internasjonal forretningsmann, og har en rekke økonomiske interesser. Det er uklart hvor mye penger han har tjent på dette - han hevdet i et intervju i 1996 at han hadde tapt 150 millioner dollar på virksomheten i Sudan - men det kan igjen slås fast at den må ha kraftig utvidet det sosiale nettverket som er hans primære hensyn, fordi det er grunnlaget for både åpent veldedige og andre pengeinnsamlinger.
I den primære overføringen av innsamlede midler legges det gjerne igjen elektroniske spor. Saudi Arabia, De forente arabiske emirater og Pakistan er de eneste land med åpne forbindelser til Taliban-regimet. USA presset bankene i emiratenes havneby Dubai for å få tillatelse til å granske overføringer der. Myndighetene forhalte så lenge at det meste var borte innen amerikanerne slapp til. I Saudi Arabia er kontobruken så kompleks at det ikke har vært mulig å oppdage noe bestemt mønster som peker ut spesielle konti som mistenkelige, langt mindre kople noen direkte til bestemte personer eller grupper knyttet til Al-Qaida. I Barclays Bank i Storbritannia ble en konto nylig sperret, og i Østerrike er visse konti hos Girocredit i Wien i søkelyset.
Etter angrepene mot USAs ambassader i Øst-Afrika for tre år siden, ble alle amerikanske konti med tilknytning til bin Laden eller Al-Qaida beordret sperret. Det ble aldri funnet noen å sperre.
Forklaringen digi.no har innhentet fra eksperthold, er at kompliserte overføringer mellom mange konti i ulike banker og på flere nivåer, ikke lar seg fange opp av eksisterende analyseverktøy. Man kunne tenke seg et system der egne nettverksagenter rir en overføring fra konto til konto, men bankvesenet har legitime grunner til å motsette seg at fremmed kode skal grave gjennom systemene deres.
For ytterligere å komplisere bildet, gjør bin Laden utstrakt bruk av det uformelle pengeformidlingssystemet som går under betegnelsen hawala, og som er godt innarbeidet i områder med få bankfilialer. Det bygger på gjensidig tillit og personlige forbindelser, og etterlater ingen spor, verken papir eller elektronisk. Hawala går også over landegrensene. Mistenkte fra Nairobi-attentatene har forklart hvordan de ble brukt til å smugle kofferter fulle av hundredollarsedler.
Terroristene som sendes utenlands, får ikke annet enn en initiell investering fra Al-Qaida. Bin Laden unngår hvitsnippforbryternes skatteparadis og andre metoder for hvitvasking av penger. I stedet må cellene livnære seg selv. De stjeler andre folks identiteter, og overlever gjerne ved å selge falske pass og id-bevis, og ved å misbruke kredittkort - i tillegg til at noen har vanlige jobber. Eksemplet som flere viser til i denne forbindelsen, er Ahmed Ressam som ble tatt med en koffert full av sprengstoff på grensen mellom USA og Canada i desember 1999, og som seinere innrømmet at han skulle sprenge den internasjonale flyplassen i Los Angeles på nyttårsaften. Han tilhørte en bande småtjuver som levde av å rappe og selge videre datamaskiner, mobiltelefoner, pass og kredittkort. Denne virksomheten var ikke omfattende nok til å trekke til seg oppmerksomhet, ikke engang hos politiet.
Desentralisert småkriminalitet, kompliserte kontoforhold i lukkede land, uformelle kjeder av kontantoverrekkelser og unngåelse av tradisjonelle hvitsnippvirkemidler er de fire faktorene som forklarer hvorfor elektroniske spor ikke fører til bin Laden. Det understreker nok en gang at i en moderne verden er det bare én effektiv måte å bekjempe terrorisme på - det er å gjøre det moderne så tilgjengelig for alle at ingen lar seg forlede til å tro at terror er en løsning.
