En ryggmarksrefleks å ramme personvernet

USAs myndigheter har reagert etter et kjent mønster etter terrorangrepene tirsdag. Allerede torsdag gjorde Senatet vedtak om å trappe opp avlytting av data- og telesamband, med enklere regler for å fordele informasjon fra avlytting mellom ulike politi- og etterretningsorganer. Dette er siden fulgt opp med henstillinger til televerk i USA og andre land om å bevare alle sambandspor fra dagene rundt tirsdag 11. september utover fristene reglene ellers setter for makulering, av hensyn til etterforskningen av terrorangrepene.

Britene har allerede sagt de vil etterkomme denne anmodningen. Videre har Federal Bureau of Investigation (FBI) brukt anledningen til å dukke opp hos amerikanske Internett-tilbydere med forslag om at de beviser sin patriotisme ved å installere bokser for overvåkningssystemet Carnivore. Det kan også antas at ansiktsgjenkjenningssystemer - med alt disse åpner for av misbruk - installeres i stor stil på flyplasser og andre trafikkerte steder i USAs byer.

President George W. Bush har erklært at Amerika ikke vil gi etter for terroristene, men opprettholde et fritt og demokratisk samfunn. Denne erklæringen motsies av en praksis som peker i retning av teknologisk overvåkning etter mønster av Orwells Storebror.

Det er også et annen paradoks i dette. Det er vid adgang til avlytting og overvåkning allerede, og man kan anta at det praktiseres i stor stil. Terroristene etablerte seg i USA for mange år siden, og hvis det er hold i påstandene om at de har vært kontrollert fra Afghanistan, må de ha kommunisert over satellitt og følgelig blitt registrert av Echelon. Kryptering kan forklare hvorfor Echelon ikke har lykkes i å avsløre dem.

Man kan trygt anta at terrorister ikke vil etterkomme eventuell ny amerikansk lovgivning mot kryptering, og gå over til å kommunisere i klartekst.

Fra andre hold er det kommet forslag om teknologi som umiddelbart ser ut til å kunne være effektiv mot terrorister, uten å ramme vanlig folks personvern.

Et eksempel er en videreføring av ordninger som hindrer biler fra å kjøre inn i forankjørende på motorveien. Det er beregnet at det vil koste 70.000 dollar å utstyre et passasjerfly med sensorer og programvare som gjør det umulig å fly det rett mot høye bygninger eller fjell. USAs luftfartsmyndigheter FAA har motforestillinger mot dette, fordi det fratar piloten for mye kontroll. FAA tror mer på regler som blant annet tvinger både terrorister og andre til å parkere sine biler minst 300 meter fra flyplassens hovedinngang.

Et annet eksempel er sensorer i flyspakene som kontinuerlig sjekker at det er flyselskapets registrerte piloter som fører flyet, og som varsler rette vedkommende straks en uvedkommende prøver å ta over. Dette forslaget stammer fra personvernorganisasjonen Electronic Frontier Foundation, men er ennå ikke kommentert av myndighetene. Sensorene det er snakk om, produseres som massevare av flere selskaper, og resten er programvare.

Jeg vil utfordre digi.nos lesere til å fremme tilsvarende kreative forslag på teknologi som kan avverge terrorisme uten å begrense vanlig folks personvern eller andre friheter.