Jeg har læst på tryk - og satsen er sand
"ingen blir profet i eget land",
Ofte er snarveien til norsk berømmelse en omvei: Bli først verdensberømt. Når det er gjort, kan du ringe inn din bestilling på forsiden av VG. Du møtes med større respekt dersom du kan klaske et par presseklipp fra Wall Street Journal eller tilsvarende medier i bordet etter landing på Gardermoen.
At det som er utenlandsk automatisk er litt finere, er helt sikkert ikke noe særnorsk fenomen. Ikke desto mindre må det være frustrerende, særlig når det overføres til norske bedrifter som lager produkter med et internasjonalt potensial. For også innkjøpere lar seg imponere av slikt som er lagd i utlandet, og dersom det revolusjonerende nyutviklede produktet ditt er Made in Surnadal heller enn Singapore, stiller du med et handicap allerede på dørterskelen til dine norske kunder.
Svaret er å først vinne verden for dine føtter, slik at selv skeptiske norske kjøpere kan forstå at ditt produkt er i verdensklasse. Men da oppstår et nytt dilemma. For å vinne de første internasjonale kundene dine, er det veldig fint med referanser, og noe av det første en kjøper vil spørre om er din markedsandel i ditt hjemmemarked. Har du ikke penetrert hjemmemarkedet, som det heter på foilwaresk, er det vel en grunn til det, tenker kjøperen, og sender deg hjem for å gjøre hjemmeleksen din en gang til.
Think-bilen er et eksempel på hvor vanskelig det kan være å vinne aksept blant sine egne, og hvor dødelig denne manglende aksepten kan være. Vi er kjent som et av verdens mest miljøvennlige land (Peer, du lyver!), men nordmenn ville ikke kjøpe bilen. Hvordan kunne noen tro at den var salgbar i andre markeder, når potensielle utenlandske kjøpere oppdaget at kommune og stat og andre brukere i opphavslandet, verdens miljø-paradis, ikke syntes merkbart interessert i produktet?
Norges første datagründer
Selskapet til Hollerith var forløperen til dagens IBM. Fredrik døde imidlertid allerede i 1925, bare noen og førti år gammel. Hans patenter ble solgt og dannet i 1933 grunnlaget for stiftelsen av det franske Bull-konsernet.
Fredriks manglende uttelling på sin idé er ikke unik. Norge er full av Petter Smart'er som lager de lureste duppedingser. Noen av dem lykkes, men de fleste ser i beste fall sine idéer bli grunnlaget for rikdom for andre, i et annet land, slik det skjedde med Bull og slik det skjedde med Kristen Nygaard og Ole Johan Dahl, hvis forskning la grunnlaget for de fleste av våre dagers programmeringsspråk.
Dataforeningens Rosingpriser ble skapt for kanskje å kunne være den lille snarveien til berømmelse som innovative norske IT-bedrifter trenger for å gjøre suksess – både hjemme og ute. Det finnes eksempler på at det har fungert. I 1996 ble Kreativitetsprisen vunnet av et selskap som den gang het Metaphor, men som nå heter WeatherOne. Selskapet vant prisen med et værsystem for TV-kanaler. I dag er selskapet markedsledende nettopp i de deler av verden hvor Peer Gynt gjorde sin refleksjon om det å være profet i eget land. Den nå så velkjente arabiske TV-kanalen Al-Jazeera er en av kundene. Det er også CNN.
- Rosings Kreativitetspris er en av de tre viktigste priser vi har mottatt, sier gründeren Karl Eggestad.
Metaphor vant hjemmemarkedet først med TV2, så gjennom Rosingprisen. Deretter vendte de nesa mot det store utland. Ballasten de hadde med hjemmefra var nok til å bære skuta videre.
I fjor fikk selskapet CompuTouch Kreativitetsprisen for sin høyst originale taktile datamus. - Vi har ikke kommet så mye lenger i kommersialiseringen av produktet, sier Hans Kristian Holmen i CompuTouch. - Men Rosingprisen ga en anerkjennelse som var viktig, og som har hjulpet oss med å få gehør i både internasjonal og norsk sammenheng, blant annet når det gjelder å få EU-midler til videre utvikling, sier han.
Den Norske Programmerer
For både Holmen og Eggestad har Rosing vært en anerkjennelse av stor verdi, og dermed understrekes Rosings misjon: Å støtte kreativitet og innovasjon i den norske dataindustrien.
Jeg kan ikke påberope meg en nøytral observatørstatus hva gjelder dette temaet. Jeg er ansvarlig for årets Rosing, på Dataforeningens vegne. Å støtte kreativitet og innovasjon i den norske dataindustrien er en oppgave jeg synes er ekstremt viktig. For i utflaggingsdebatten rundt norsk industri kan det være viktig å huske at Den Norske Programmerer er vår tids industriarbeider, og denne industrien skal støpe fundamentet for Norges plass i det globale kunnskapssamfunnet.
Derfor bakker jeg Rosing, og jeg bakker smarte norske datafolk. Akkurat nå tar man opp påmeldinger til Rosing på www.rosing.net. Fristen går ut 11. oktober. Så skynd deg, meld deg på. Eller meld på noen du kjenner og beundrer. Det er syv ulike priser, så det burde være noe for enhver smak.
Lykke til, og god helg.
Pål Leveraas er partner i Pressekanalen og styremedlem i Dataforeningen. Han er prosjektleder for Rosing 2002 på Dataforeningens vegne. Han bidrar jevnlig med kommentarer i digi.no. Disse står for hans egen regning.
