JUSS OG SAMFUNN

En storm av konflikter om domenenavn underveis?

Forslaget til ny navnepolitikk kan medføre en kraftig økning i konflikter knyttet til retten til å bruke et .no-domenenavn. Bakgrunnen for dette er at de nye reglene åpner for at en bedrift kan registrere opptil 15 .no-domenenavn, uten at det er krav om sammenheng mellom domenenavnene og bedriftens navn eller virksomhet. En bedrift kan i utgangspunktet velge fritt så lenge de aktuelle domenenavnene er ledige. Det nye forslaget omtales gjerne som: "Det store frislippet". Helt fritt frem er det imidlertid ikke...

30. okt. 2000 - 12:49
 
 

Bak NORIDs navnepolitikk vil nemlig de tradisjonelle rettsreglene fremdeles gjelde. Valget av domenenavn vil fremdeles være begrenset av reglene om vern av firmanavn og varemerker, samt lov om markedsføring.

Disse begrensningene har frem til i dag ikke ført til det store antall konflikter, selv om vi har enkelte eksempler hvor det i disse dager trues med søksmål: Striden mellom Bergensavisen og Internett Studio om markedsplassen.no og striden mellom nettstedet DinSide og Varp om dinesider.no. At vi hittil ikke har hatt en eneste rettssak vedrørende et .no-domene skyldes sannsynligvis at NORIDs navnepolitikk har vært et av verdens strengeste regelsett. En organisasjon kan etter gjeldende navnepolitikk kun ha ett domenenavn, og navnet må ha en sterk tilknytning til organisasjonens navn.

Når bedrifter nå fritt skal kunne velge inntil 15 domenenavn, og det ikke lenger vil være et krav om tilknytning til bedriftens navn, vil risikoen for konflikter blir betydelig større.

Det er søkerens eget ansvar at han ikke krenker andres rettigheter til navnet. NORID vil ikke kontrollere om det domenenavn det søkes om er fritt i forhold til tredjemanns rettigheter.

Hvordan kan man best kontrollere at domenenavnet ikke vil stride med andres rettigheter til navnet?

I de fleste tilfellene er det vanskelig å gardere seg 100 prosent mot at man krenker en annens rettighet til navnet.

Derimot er det betydelig lettere å finne hvilke domenenavn man ikke burde søke om. De fleste forstår at ikke hvem som helst kan registrere domenenavnene coca-cola.no eller donald-duck.no. Tilsvarende vil det for de fleste være åpenbart at man ikke kan registrere firmanavnet til en konkurrent for å forsøke å kapre kunder til ens egne sider.

Er man usikker bør man først ta en telefon til Brønnøysundregistrene for å sjekke om navnet er identisk med andres firmanavn, eventuelt sjekke selv på nettstedet www.brreg.no. Deretter bør man gjøre det samme hos Patentstyret i forhold til varemerker. En svakhet ved disse undersøkelsene er at man ikke får undersøkt om domenenavnet vil kunne bli forvekslet med et lignende vernet navn. Hos Patentstyret kan man imidlertid skriftlig bestille en nærmere undersøkelse som også vil inkludere forvekslingsfaren. Behandlingstiden er normalt 1-5 dager.

Hvis ovennevnte undersøkelser gir "grønt lys" kan man med god samvittighet søke om å få registrert domenenavnet. Man er likevel ikke 100 prosent garantert at domenenavnet ikke krenker andres rettigheter til navnet.

Hvor går grensen for hva som anses som en krenkelse av andres rettigheter til navnet?

Følgende to faktorer avgjør om registrering og bruk av et domenenavn vil være i strid med andres rettigheter til navnet:

1. Domenenavnet må ikke være egnet til å forveksles med andres firmanavn eller varemerker.

2. Registreringen og bruken må ikke være i strid med god forretningsskikk næringsdrivende i mellom.

Når foreligger det forvekslingsfare?

Det vil foreligge forvekslingsfare dersom en betydelig del av omsetningskretsen ville tatt feil.

I utgangspunktet vil det ikke være et inngrep dersom det er snakk om totalt forskjellig bransjer. For eksempel ville Digi Reiser AS kunne ha registrert domenenavnet digi.no, selv om digitoday norway AS hadde registrert varemerket "digi".

Enkelte kjennetegn, som for eksempel Coca Cola og Freia, er imidlertid så særegne og så godt innarbeidet i markedet, at de er vernet også mot at noen i andre bransjer registrerer deres kjennetegn som domenenavn. Slike kjennetegn kalles ofte "sterke" kjennetegn. I slike tilfelle er domenenavnet i realiteten reservert innehaveren av det sterke kjennetegnet.

Det kan også tenkes at et domenenavn som inneholder et beskyttet kjennetegn, skaper forvekslingsfare. Jo sterkere kjennetegnet er, desto større forskjell må det være mellom domenenavnet og kjennetegnet. Domenenavnet freiaday.no vil for eksempel kunne anses å være i strid med varemerkeloven, mens krifreiako.no går klar. Mens et rengjøringsbyrå som heter City Maid neppe kan hevde at deres registrerte varemerke er krenket dersom et redningsselskap har registrert domenenavnet citymaiday.no.

Et domenenavn som er identisk med deler av et vernet kjennetegn, kan også være et inngrep i varemerkeretten. Også her må man vurdere forvekslingsfaren, hvor særpregede kjennetegn står sterkest. For eksempel vil domenenavnet coca.no være et inngrep, mens klococach.no ikke er i strid med varemerkeretten. Domenenavnet maid.no vil ikke være en krenkelse av City Maids varemerkerett.

"God forretningsskikk"

Rett til varemerke gir ikke innehaveren rett til å nekte andre å bruke et tilsvarende varemerke eller firmanavn så lenge dette gjøre i samsvar med god forretningsskikk, jf. varemerkeloven § 5. Et firma kan for eksempel registrere sitt navn som domenenavn selv om det er identisk med et varemerke, så fremt domenenavnet ikke brukes bevisst for å svekke, eller snylte på, varemerkets gode navn eller rykte.

Tilsvarende vil følge av markedsføringsloven § 1 som rammer bruk av domenenavn som strider mot god forretningsskikk. Selv om det ikke gjaldt et .no-domene kan Oslo namsretts kjennelse av 20.02.98 nevnes som et eksempel på bruk i strid med markedsføringsloven. Forsikringsselskapet Gjensidige Forsikring gikk til sak mot daværende innehaver av domenenavnet "gjensidige.com". Bakgrunnen var at vedkommende hadde registrert domenenavnet for å hevne seg på Gjensidige p.g.a. en tapt forsikringssak, og han brukte domenet til å videresende besøkende til konkurrenter av Gjensidige forsikring. Namsretten fant det sannsynliggjort at dette var i strid med "god forretningsskikk". Saksøkte ble fradømt retten til å "benytte, overdra eller på annen måte forføye over retten til domenenavnet Gjensidige.com eller andre domenenavn tilhørende Gjensidige".

FN-organet WIPO har opprettet et tvisteløsningsapparat for domenenavn under de internasjonale toppnivådomenene .com, .net, .org, samt enkelte nasjonale toppnivådomener (ikke .no). WIPO har forbudt det å registrere et domenenavn for å selge det til den som har rettigheter til navnet. Videre er det ansett ulovlig å registrere et domenenavn for å hindre at eier av et varemerke skal ha muligheten til å registrere domenenavnet. Tilsvarende prinsipper vil gjelde etter markedsføringsloven § 1.

"Det store frislippet" ventes å skje innen kort tid. Forslaget ligger nå hos Samferdselsdepartementet, sammen med en innstilling fra Post- og teletilsynet. Det anses som lite sannsynlig at departementet vil gjøre store endringer i forslaget. Da gjenstår det bare å se om vi vil få et ras av konflikter om domenenavn.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra