Problemet om anonyme nettdebatter er ikke bare et spørsmål om individuell etikk og moral. Men også hva digi.no ønsker å fremstå som de neste 15 år.
I mitt forrige innlegg om denne saken søkte jeg å sette problemstillingen om anonyme debatter i et videre perspektiv. Artikkelen fikk over 225 innlegg. Knapt noen var enig med meg. Men dette er en debatt som er nødvendig å ta. Det vil også dreie seg om hva digi.no ønsker å være i fremtiden.
Argumentene for anonyme debattinnlegg er i hovedsak disse:
Det fører til at flere engasjerer seg, en får en friskere debatt og nye synspunkter som alternativer til rådende oppfatninger og «politisk korrekte» holdninger. Anonyme debatter fungerer rett og slett som et korrektiv, og er som sådan i tråd med Internetts demokratiserende filosofi. Dersom en ikke tillater anonyme debattinnlegg, vil færre delta, og eventuelt finne andre (undergrunns)kanaler for å fremheve sine synspunkter.
Argumenter mot anonyme debattinnlegg er i hovedsak disse:
Ved at en står frem med fullt navn, vil en få en debatt hvor kravet til saklighet og argumentasjonsevne skjerpes. Dette vil føre til at debatten i større grad fører til at flere får innsikt i problemet som debatteres, og at alle lærer noe av debatten. En unngår også de verste utslag av «refleks»-reaksjoner og direkte mobbing i innleggene. Tilhengere av åpne debatter har også vansker med å se hvorfor spillereglene for debatt og kommentarer skal være forskjellig i nettdebatter enn i tradisjonelle papiraviser.
Dagens nettdebatt
Uavhengig av disse prinsipielle standpunktene, må en konstatere at mange nettdebatter har utviklet seg til de rene søppelkasser som mange finner det håpløst å engasjere seg i. Det er vanskelig å debattere med personer en ikke vet hvem er, og hvor debattinnleggene ofte bærer preg av at en ikke har lest – eller forstått – det problemet eller den artikkelen som skal diskuteres. Ett av problemene er også spredningen av feilinformasjon som skjer gjennom slike debatter.
Nettdebatter forløper også ofte slik at en karakteriserer enten standpunktet eller den personen som fremfører et innlegg, i stedet for å argumentere for eller i mot saken, gi nye perspektiver, og så videre. Som det er blitt sagt: Debattens verdi ligger i dialogen. Verdien forsvinner når debatten utvikler seg til utskjelling og/eller svakt underbygde argumenter.
Et åpent demokrati forutsetter ytringsfrihet.
Det er ingen som bestrider det. Men det er illusjon å tro at den som ytrer en mening ikke selv er ansvarlig for den meningen – selv om han ytrer seg anonymt. Ytringsfriheten er ikke ubegrenset; den kan ikke omhandle elementer som rammes av lovverket, som for eksempel rasisme, mobbing, og så videre. Samtidig oppheves ikke ytringsansvaret, det bare overføres til redaktøren.
Det er heller ikke slik at man har krav på komme frem med sine ytringer. Om dette skriver professor Olav Torvund:
Ytringsfrihet betyr ikke fri tilgang til en hvilken som helst talerstol for å si hva man vil på en så usaklig måten man måtte ønske. Hvis en nettavis vil begrense muligheten til å delta i deres nettoformu ved f.eks. å kreve at innlegg publiseres under fullt navn, ved at man har identitetskontroll når brukere registrerer seg, at man luker ut upassende innlegg og utestenger enkelte debattanter, så er de i sin fulle rett til å gjøre det. Det er ikke noe inngrep i min ytringsfrihet om en nettavis ikke vil gi meg «spalteplass» dersom jeg ikke vil vedstå meg det jeg skriver med fullt navn.
Anonymitet bidrar til å undergrave ytringsfriheten.
Forskning viser også at tilliten mellom deltagerne i en nettdebatt forsvinner pga. mindre grad av sosial regulering og at man ikke vet hvem man diskuterer med. De fleste studier viser derfor klare tendenser til at anonym nettkommunikasjon har en tøffere og hardere form, med lavere terskel for fornærmelser og sjikane.
Forsker ved Sintef Petter Brandtzæg sier også: Forskningslitteraturen viser også en klar sammenheng mellom anonymitet og mobbing. Ofte forklares de negative effektene ved anonymitet at det enkelte individ depersonaliseres og dermed mister ansvarsfølelsen, og slik gjør ting han/hun ikke ville gjort ansikt-til-ansikt. Anonyme nettfora i nettavisene kan derfor bidra til å undergrave den ytringsfriheten den var ment å beskytte. Anonym hets og sjikanering har sjeldent vært et godt utgangspunkt for god debatt og har i så måte vært en effektiv stopper for ytringsfrihet i form av en åpen demokratisk debatt.
Anonyme debatter er nedfelt i Europarådets konvensjoner og andre politiske dokumenter.
Mange legger til grunn at rett til anonymitet i nettdebatter er nedfelt i viktige politiske dokumenter som i Europarådets formulering: «For å sikre vern mot direktekoblet overvåking og for å fremme friheten til å uttrykke informasjon og ideer bør medlemsstatene respektere Internett-brukernes ønske om å ikke avsløre sin identitet.»
Men mot dette er det sagt at dette ikke griper nettets karakter. ”Det forutsetter at det offentlige rom er befolket av myndige, voksne og anstendige mennesker” som det heter i Ytringsfrihetens kommisjon rapport fra 2000. Det er en forutsetning som ofte ikke holder.
Anonyme debatter sikrer personvernet for utsatte grupper.
Det tenkes her spesielt på grupper som for eksempel vil kritisere helsevesenet ut i fra konkrete opplevelser med egen sykdom. Et annet eksempel er varslere av kritikkverdige forhold i egen bedrift. – Dette er å slå inn åpne dører: Ingen har hevdet at ikke disse kan ha anonyme innlegg, men redaktøren må vite hvem det er. Redaksjonen må være sikker på at dette er en realitet, og ikke en fiksjon (som et også finnes mye av på nettet; personer som står frem under falskt navn, eller referer saker som ikke har grunnlag i virkeligheten).
Om dette sier Personvernkommisjonen følgende: «I vår egen tid ser vi at offer for overgrep og folk som er rammet av bestemte sykdommer finner sammen i ulike nettmedia og kan dele sine problemer med likesinnede og terapeuter. Også varslere har behov for å kunne varsle anonymt. I slike sammenhenger er det opplagt at retten til å være anonym er viktig for personvernet.»
Skille den seriøse og den useriøse debattkanal.
Det som er en ironi opp i det hele for de som peker på at Internett er i ferd med å demokratisere samfunnet, er at det ofte er det motsatte som skjer. En får en lagdelt debatt, noe foregår i mer eller mindre useriøse nettaviser eller blogger, mens den debatten du virkelig har utbytte av, uansett om du er enig eller uenig med de som fremmer sine synspunkter, er i de mer seriøse nettdebatter, gjerne i regi av papiravisene. Dette er ganske tydelig i debatten om anonymitet; den føres med atskillelig større tyngde og verdi i andre fora enn i digi.no. Det innebærer at digi.no blir marginalisert som forum i den offentlige debatt, hvor nettdebatten har liten kontakt med den bredere faglige debatten.
Nettavisers forretningsmodell fremmer anonyme debatter
Nettaviser lever av trafikk og mange klikk. Det betyr at frisk debatt er et vesentlig element for å oppnå dette. Derfor gir man slipp på kravet om fullt navn for dermed å slippe til flere og ”friskere” ytringer. Reguleringsmekanismen overlates til redaktøren og redaksjonen som – som oftest – tar lettvint på oppgaven. Samtidig er det vanskelige avveininger som må foretas – når er et innlegg usaklig, støtende eller direkte i strid med norsk lov?
Digi.no foretok så vidt jeg vet en innskjerping av debatt (se digis regler). Men fremdeles er det mye som slipper igjennom som forsøpler en ellers interessant debatt.
En utfordring til digi.no for fremtiden
Digi.no er etter eget utsagn «en nettavis med informasjon og kontinuerlig oppdaterte nyheter innen i finans (sic!), tele og data for næringsliv og offentlig virksomhet.» En kunne kanskje gå videre å si at Digi.no er en nettavis som tar frem nyheter innen IKT-bransjen, og drøfter IKT-faglige og IKT-politiske spørsmål. Altså ikke bare en nyhetsavis, men en debattavis og et talerør i samfunnet.
Etter min mening lykkes digi.no med det første (nyhetsavis), men svikter på de to andre (nettdebatter og redaksjonelt talerør for viktige IT-faglige og IT-politiske spørsmål). Disse to tingene henger sammen. Digi.no vil aldri kunne fremstå som et talerør for bransjen i samfunnet så lenge den har en debattform som svært få tar alvorlig.
Samtidig er det så enkelt: Som deltager i nettdebattene vil det være en fordel å stå frem med fullt navn da det bidrar til seriøsiteten i debattene, samtidig som den bidrar til at du som person vinner respekt for din faglighet.
For digi.no vil en fremstå (enda) sterkere som den ledende IT-faglige og IT-politiske organ som blir hørt av beslutningstagere.
Debatten om anonyme er derfor først og fremst en utfordring til redaksjonen i digi.no – om hva slags nettavis den vil være i fremtiden.
