Enkel Linux-drift gir mye skole-IT til lav pris

Bruken av lavbudsjett-IT på Holmlia skole imponerte statsrådene Røys og Halvorsen.

Holmlia skole er en grunnskole i en drabantby i Oslo øst som er sterkt preget av innvandrere. Andelen elever som ikke er etnisk norske er 62 prosent. Skolen har derfor lett for å oppfattes av utenforstående som en ghettoinstitusjon med ressurssvake elever.

I går organiserte skolen en mottakelse for finansminister Kristin Halvorsen og fornyelsesminister Heidi Grande Røys, i tillegg til bystyremedlemmer, ledende norske pedagoger og presse. Hensikten var å presentere resultatene av skolens satsing på IT i undervisningene de siste årene.

Det var ikke bare statsrådene som lot seg imponere og som noterte flittig for å få med seg nøkkeldetaljer i hva skolen har fått til gjennom innovativ bruk av knappe midler.

Holmlia skole var en av de første skoler i Norge som tok i bruk Linux og åpen kildekode for snart tre år siden.

I 2000 var det så dårlig stilt med skolens IT-løsning at IT-ansvarlig på Holmlia skole, Johnny Rognså, mente skolen lå med fullstendig brukken rygg. Dagens mobiltelefoner har mer datakraft enn alle PC-ene vi hadde til sammen på den tiden, uttalte han på gårsdagens møte.

Skolen hadde et 15-talls Windows PC-er som krevde en hel IT-stilling. Rognså mente han hadde sin fulle strev med å løpe rundt med en CD for å installere nye versjoner og oppdatere.

I dag har skolen med 443 elever og 40 årsverk, 200 Linux-klienter. Det skal være rundt 2,3 elever per PC, mens hver lærer har sin egen PC.

Skolen har ingen leverandøravtale. Den alminnelig oppfatningen av ikke å ha en leverandøravtale, er at IT-driften er mer sårbar. IT-sjef Rognså avfeier dette: Han mener han har mindre å gjøre nå enn i 2000. IT-driften krever nå bare 0,65 årsverk. 200 Linux-klienter er 35 prosent mindre ressurskrevende enn 200 Windows-PC-er.

Og skulle det være behov for hjelp betaler skolen gladelig et konsulenthonorar til Skolelinux, som likevel vil bli langt billigere enn dyre lisenser og dyre PC-er.

Rognså har regnet ut at skolen bare på lisenskostnader sparer rundt 100 000 kroner i året. I tillegg kan skolen med bruk av Linux klare seg med utdaterte PC-er som koster en femtedel av hva de normalt ville ha måtte punget ut.

I Oslo i dag skal det være seks skoler som har tatt i bruk Linux, men her kan det skje mye framover. Leder for Kultur og Udanning i Oslo bystyre, Kari Pahle, sier til digi.no at det nå er en enstemmighet i bystyre om at alle Oslo-skoler skal prøve ut Linux.

Det er også en kjent sak at IT-minister Heidi Grande Røys har kjempet for åpen kildekode og Linux, og har lagt dette inn som et eget punkt i IT-stortingsmeldingen som ble offentliggjort i desember.

Rektor Kari Lønning ved Holmlia skole

Ettersom det er mange med utenlandsk opprinnelse i første, andre eller tredje generasjon på Holmlia skole, har skolen tilrettelagt mottaksklasse for innføring i norsk. Her er det et eget klasserom godt utstyrt med PC-er, der elever som ikke har PC-er hjemme, eller trenger hjelp fra faglærere, kan gjøre hjemmelekser.

Mottakerklassen er åpen hver dag fra klokken 15 til 17 med leksehjelp fra både matte- og norsklærer.

Holmlia skole er i tillegg blant de to første skoler som tar i bruk «vidcasting» i undervisningen. Vidcasting er video eller animasjon som kan tas i bruk for eksempel i mobilen eller MP3-spilleren.

Tanken var å utvide skoledagen slik at elever i mottaksklasser i større grad skal kunne lære norsk. Elever får låne med seg iPods hjem for å utvikle ordforrådet, og få tekst lest opp av faglærer som kan repeteres om og om igjen.

I tillegg er det blitt laget videosnutter både på ligninger, algebra og særoppgaver, forteller matematikklærer Simon Jara.

Prosjektet er initiert og delvis støttet av Utdanningsdirektoratet, men med skolens egne ressurser av faglærere Simon Jara, Teddy Kjedlie og Anita Støstad i tillegg til elevene selv.

Helt nytt er også skolens smarttavle, som er en trykksensitiv tavle som gjør at lærerens tavleundervisning kan lastes ned og eksporteres som videofiler. Smarttavlen er først helt nylig tatt i bruk ved universitetet i Oslo, men Holmlia skole mener de har kommet enda lenger i bruksområder.

Til toppen