EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer.
EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)

EOS-utvalget retter kraftig kritikk mot PST i sin årsmelding

EOS-utvalget skriver i sin årsmelding at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har brutt loven i en stor andel saker.

I årsmeldingen som utvalgets leder Eldbjørg Løwer overleverte til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen onsdag, fremgår det at PST i en stor andel saker har overlevert informasjon til klareringsmyndigheter på muntlig vis uten å dokumentere det skriftlig.

Videre påpeker utvalget at PST ved ett tilfelle har registrert opplysninger om politisk engasjement og utlevert det til en klareringsmyndighet. Dette er forbudt, og utvalget kritiserte tjenesten.

Utvalget har også kritisert PST for å innhente en chatlogg på et ulovlig grunnlag.

– PST har god dialog med EOS-utvalget, og vi retter oss etter de konklusjoner som utvalget gjør i sin kontroll med tjenesten. Vi merker oss innholdet i årsmeldingen og har allerede gjort de nødvendige endringer i vår praksis knyttet til personkontroll som utvalget peker på i årsmeldingen for 2018, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST i en kommentar til NTB.

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) skal føre en uavhengig kontroll av om de hemmelige tjenestene holder seg innenfor regelverket, spesielt for å hindre at enkeltpersoner blir utsatt for ulovlig overvåking.

Klareringsmøter

Opplysninger som PST har utlevert om i underkant av 20 personer fra 2015 til 2017 er gjennomgått. I tillegg har utvalget undersøkt hvilke opplysninger tjenesten har registrert om disse, samt hvordan klareringsmyndigheten har behandlet opplysningene.

Utvalget mener at tjenesten rutinemessig har lagt opp til at det holdes møter med klareringsmyndigheten om tjenesten har «flere detaljer enn det som gjengis i brevet eller at fagseksjonen ønsker å presisere informasjonene som blir gitt».

I halvparten av sakene som utvalget undersøkte, gjennomførte PST møter med klareringsmyndigheten.

«Dette betyr sannsynligvis at utlevering av informasjon i møter skjer i større utstrekning enn det PST beskrev i sitt svar til oss. Vi mener at gode grunner taler for at personkontrollopplysninger skal utleveres skriftlig», skriver utvalget.

Fakta om EOS-utvalgets årsmelding for 2018

EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer leverte onsdag årsmeldingen for 2018 til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Utvalget trekker selv fram disse punktene:

Kontrollen med Politiets sikkerhetstjeneste (PST):
* PST har i en stor andel saker overlevert informasjon til klareringsmyndigheter på muntlig vis uten å dokumentere det skriftlig. Dette er et brudd på loven.

* Ved ett tilfelle har PST registrert opplysninger om politisk engasjement og utlevert det til en klareringsmyndighet. Dette er forbudt, og utvalget kritiserte tjenesten.

* Utvalget har kritisert PST for å innhente en chatlogg på et ulovlig grunnlag.

Kontrollen med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM):
* NSM har krenket en klagers rettigheter på en sterkt kritikkverdig måte ved å la personen gå gjennom en klareringsprosess uten at det var grunnlag for det.

* I en klagesak har ikke NSM rettet seg etter utvalgets anbefaling om å gi en klager innsyn i korrespondanse mellom NSM og utvalget. Utvalget mener dette er beklagelig.

Kontrollen med Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten):
* E-tjenesten mente de hadde hjemmel til å gå gjennom informasjon som stammer fra kommunikasjon mellom personer i Norge, selv om den var ulovlig samlet inn. Utvalget konkluderte med at tjenesten ikke har lov til dette.

* Det knytter seg begrunnet tvil til lovligheten av tjenestens innhenting av informasjon fra åpne kilder om norske personer mens de oppholder seg i Norge.

Kontrollen med annen EOS-tjeneste:
* Utvalget har kritisert Riksrevisjonen for ikke å gi dem som blir nektet sikkerhetsklarering, en begrunnelse.

Vern av varslere:
* Utvalget mener at vern av varslere bør vurderes regulert i EOS-kontrolloven og eventuelt også i de respektive EOS-tjenestenes regelverk.

PST har uttalt at tjenesten med fordel kunne gitt mer informasjon skriftlig til klareringsmyndigheten i enkeltsaker. Tjenesten har også opplyst at dokumentasjonen av hvilke personkontrollopplysninger som ble utlevert i møter, ikke har vært tilfredsstillende.

Tjenesten har skjerpet praksisen, bemerker utvalget.

Betydning for yrkeskarrieren

Undersøkelsen viste at PSTs praksis for utlevering av opplysninger til klareringsmyndigheten ikke er i samsvar med kravene. En negativ klareringsavgjørelse kan ha stor betydning for en persons yrkeskarriere, heter det.

Utvalget trekker fram at PST utleverte opplysninger om at personen som skulle klareres, var medlem av en organisasjon som tjenesten beskrev som et ekstremt miljø med voldspotensial Det viste seg at dette var feil, men feilen ble ikke rettet, og de gale opplysningene ble senere utlevert til klareringsmyndigheten.

Etter spørsmål fra utvalget har PST slettet denne arbeidshypotesen og varslet myndigheten om at det ble utlevert feil opplysninger om personen.

For å hindre lignende saker i fremtiden skal seksjonen i PST som utleverer personkontrollopplysninger, varsles når det oppdages feilregistreringer om en person tjenesten har utlevert opplysninger om.

E-tjenesten

E-tjenesten blir også gjenstand for kritikk. E-tjenesten mente de hadde hjemmel til å gå gjennom informasjon som stammer fra kommunikasjon mellom personer i Norge, selv om den var ulovlig samlet inn. Utvalget konkluderte med at E-tjenesten ikke har lov til dette.

Bakgrunnen for at utvalget spurte om dette, var at de først hadde fått inntrykk av at E-tjenesten hadde hørt gjennom innhold som var ulovlig innsamlet, og som ble omtalt i årsmeldingen for 2017. I etterkant opplyste E-tjenesten at de ikke hadde lyttet på innholdet i denne saken.

Videre skriver utvalget at det knytter seg begrunnet tvil til lovligheten av E-tjenestens innhenting av informasjon fra åpne kilder om norske personer mens de oppholder seg i Norge.

Rapporten behandler også varsleres rolle. Her mener utvalget at vern av varslere bør vurderes regulert i EOS-kontrolloven og eventuelt også i tjenestens regelverk.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen