Er dette Obamas store IT-plan?

Barack Obama ba IBM om hjelp, og de anbefaler tre store IT-satsninger som skal skape en million nye jobber.

Bruken av offentlige investeringer for å komme seg ut av krisen innen økonomi og finans er et diskusjonstema verden over. Det er også kjernen i krisepakken som utarbeides av USAs kommende president Barack Obama.

Wall Street Journal skriver i dag at Obama etter valget i november ba IBM utrede hvordan offentlige investeringer i ulike typer IT-infrastruktur kunne bidra til å skape nye arbeidsplasser. IBM-sjef Sam Palmisano kvitterte i desember med en presentasjon for blant andre Carol Browner, som vil bli Det hvite hus’ politiske koordinator for energi og klima, og Julius Genachowski, en sentral rådgiver for Obama innen teknologi.

IBM utredet virkningen av forholdsvis beskjedne offentlige investeringer i IT-infrastruktur innen tre ulike felter: bredbånd, helse og strømforsyning. Utredningen ble gjennomført i samarbeid med den ideelle tenketanken Information Technology and Innovation Foundation (ITIF), som ble stiftet i 2006 for å orientere politikere i USAs hovedstad om hvordan teknologisk fornyelse kan brukes til å påvirke samfunnsutviklingen. ITIF ivrer for både investeringer i infrastruktur og for målrettede skattelettelser.

IT oppfattes vanligvis som et middel til å spare arbeidskraft å øke effektiviteten. At IT også kan brukes til å skape nye arbeidsplasser er en tankegang som kan virke fremmed for mange.

I IBMs utredning forestiller man seg hvordan det kan gå med hensiktsmessige investeringer på 10 milliarder dollar i hvert av de tre feltene bredbånd, IT-infrastruktur for helse og IT-infrastruktur for strømnettet.

Palmisano forklarte at det å satse 10 milliarder dollar for å gi allmenn tilgang til høyhastighets bredbånd, vil kunne skape 498 000 nye arbeidsplasser i løpet av ett år.

10 milliarder dollar for å lage en infrastruktur der journaler og annen helseinformasjon kan utveksles raskt og sikkert, kan gi 212 000 nye jobber. Disse ti milliardene må da komme i tillegg til eksisterende planer for å investere 30 milliarder dollar av private og offentlige midler i IT i helseforetak.

Til slutt tror IBM at ti milliarder dollar investert i utstyr for bedre overvåking av USAs strømnett vil kunne skape 239 000 nye jobber.

Til sammen vil altså 30 milliarder offentlige dollar – skapt gjennom direkte bevilgninger eller gjennom målrettede skattelettelser – kunne gi USA 949 000 nye og produktive arbeidsplasser.

Sammenliknet med hva som det ser ut til å kreve for å berge USAs bilindustri, framstår dette som en forholdsvis effektiv bruk av offentlige midler.

Planen til ITIF og IBM om hvordan bedre offentlig IT-infrastruktur kan skape alle disse arbeidsplassene vil presenteres på en egen begivenhet i USAs hovedstad i morgen, i ITIFs regi: The Digital Road to Recovery: A Stimulus Plan to Create Jobs, Boost Productivity and Revitalize America. Her vil presse og politikere få en kopi av rapporten om hele utredningen.

IBM kan beskyldes for å tale for sin syke mor. Under Sam Palmisanos ledelse har IBM de siste årene reorientert seg for å profilere seg som en infrastrukturaktør, ikke innen tele- og bredbånd, men innen blant annet helse og overvåking av strømnettet.

I et intervju med CNNmoney.com i begynnelsen av desember, fortalte Palmisano at mange av problemene som planeten står overfor – stillestående storbytrafikk, energisløsing, giftige utslipp, mangelfull fordeling av vann, strøm og mat, ujevn tilgang til helsevern og så videre – kan løses ved hjelp av bedre IT-infrastruktur. Han har justert IBMs virksomhet i tråd med denne erkjennelsen, fordi den representerer nye forretningsmuligheter.

IBMs forskningsinitiativ «Smarter Planet» får stadig flere midler: En nøkkelidé er å utstyre eksisterende nettverk med sensorer for å bedre overvåkingen og bidra til å gjøre dem mer intelligente og følgelig effektivisere driften. Slike sensorer kan nå stå til Obamas disposisjon i USAs kraftnett, og altså bidra til 239 000 arbeidsplasser.

Et eksempel på hva IBM tenker seg, er intelligente strømmålere som blant annet kan fortelle brukerne når det kan lønne seg å kjøre en klesvask. Erfaringen fra forsøk er at disse kan redusere det samlede forbruket med 15 prosent, og minske forbruket i de mest belastede periodene med 10 prosent.

Et forsøk med sensorer i strømnettet i India avslørte at en kraftleverandør ble ulovlig tappet for nærmere halvparten av sin totale produksjon, og kunne ta tiltak for å redusere tapet til 21 prosent.

    Les også:

Til toppen