BEDRIFTSTEKNOLOGI

Ericsson 2005 - tre scenarier

- Det finnes ikke noe område det er så vanskelig å spå noe sikkert om enn media-, tele- og data-bransjen fordi ingen vet i hvor stor grad politikerne vil regulere dette marked. Så uoversiktlig er situasjonen at Ericsson har utarbeidet tre utviklingsscenarier - og vi følger alle tre, sier selskapets visepresident Lennart Grabe.

Øystein Kvistad
4. nov. 1997 - 08:36

- Det er ingen som tviler på at tele-, data- og mediaindustrien i økende grad konvergerer og grensene mellom dem etterhvert viskes ut. Spørsmålet er likevel i hvor stor grad politiske reguleringer vil benyttes for å styre sammensmeltingen av de tre industriene. For øyeblikket er situasjonen mildt sagt uklar, derfor har vi i Ericsson utarbeidet tre ulike fremtidsscenarier som tar høyde for svært forskjellige markedsforhold, sier Grabe.

Under Nortibs høstseminar på Hamar fredag skisserte Ericssons visepresident de tre scenariene - som alle er basert på et sett med felles drivere:

  • utviklingen av stadig mer kapasitet i mikroelektronikk vil fortsette (Moores lov)
  • det skjer et avgjørende paradigmeskifte innen data- og teleteknologi der enten nettverket blir viktigere for tjenesteinnholdet eller intelligensen flyttet ut til sluttbrukerterminalen
  • bruken og utbredelsen av Internett som grunnleggende teknologi for stadig flere tjenester vil øke
  • det blir en økende grad av sluttbrukerorientering
  • tiltakende globalisering og internasjonalisering
  • brukerne vil skjerpe kravene om at nytt utstyr og nye tjenester skal ha en høy grad av mobilitet
  • fortsatt deregluering innen telekom-markedet

På bakgrunn av disse driverne endte Ericsson opp med disse utviklingstrekkene "Service mania", "Gran tradizione" og "Up and away".

- I det første scenariet, "Service mania", ser vi for oss at sluttbrukerne - enkeltpersoner så vel som bedrifter - vil henvende seg til ulike typer meglere for å få hjelp til å få tilgang til en passende pakke av informasjon og interaktive tjenester. Profesjonelle brukere vil foretrekke å inngå kontrakter med spesialiserte kommunikasjonsnettverk, mens TV-kanalene vil klare å forsvare sin posisjon mot Internett innen underholdning og annen informasjon, forteller Grabe.

I denne verden vil sluttbrukeren "tilhøre" megleren som i sin tur inngår avtaler med innholdsleverandører, kommunikasjonsleverandører osv. Kanskje forsyner megleren også sine kunder med passende terminalutstyr. Kundene vil bli tilbudt ulike metoder for hvordan de vil kople seg opp til nettverket avhengig av den tjenestepakken de har valgt. Nettoperatørene fungerer på dette nivået som leverandører til megleren.

- Denne trenden innebærer at innholds- og tjenesteleverandørene blir de økonomiske vinnerne. Men en stor prosentandel av fortjenesten vil også bli overført til distribusjonssegmentet, i hovedsak som et resultat av den forventede sterke veksten i mobilnettene. Sluttbrukerne vil imidlertid ikke merke dette siden de betaler for innhold og tjenester, ikke bit-transport, forklarer Grabe.

De andre utviklingstrekket Ericsson skisserer, "Gran tradizione", baserer seg på at folk flest i utgangspunktet er konservative.

- Hvis dette viser seg å være riktig, og konservatismen får kontrollere utviklingen, vil fremtidens måte å opptre på innen forretningslivet og det private liv på mange måter bli som i dag. Sluttbrukeren vil stole på sin tradisjonelle operatør som tilbyder av grunnleggende tjenester han eller hun betrakter som nødvendig, og kunden vil selv gå til anskaffelse av det terminalutstyret som trengs. Det som underbygger et slikt scenario er at folks verdier, spesielt i den vestlige verden, i stor grad handler om familie og miljø mer enn ny teknologi, sier Grabe.

I en slik verden har Internett ikke på noen måte fått det gjennomslag og den enorme betydning mange har spådd på forhånd.

Også dette scenariet innebærer at prisen på kommunikasjonstjenester vil falle, men økt trafikkvolum og fortsatt store kostnadsrasjonaliserende tiltak vil mer enn kompensere for det inntektstapet prisfallet umiddelbart påfører teleoperatørene.

- Resultatet av denne prisutviklingen vil være en betydelig reduksjon i antallet operatører i markedet. De som overlever vil imidlertid bli svært sterke selskaper som tilbyr både trådløse og fastlinjetjenester, mener Grabe. Han avviser ikke at sluttbrukerne vil gå direkte til innholdsleverandører for å tilfredsstille sitt behov for elektroniske informasjonstjenester, men dette vil skje i begrenset grad.

- Det folk flest her vil etterspørre og betale for er kommunikasjoner. Følgelig vil det bli mulig for operatørene å foreta tunge investeringer i tradisjonelle nettverk, spesielt i utviklingsland der trådløse teknologier vil vise seg å være en kostnadseffektiv måte å utvide eksisterende nett på, sier han.

Den utviklingen som spesielt sørøst-asiatiske selskaper har lettest å forholde seg til, og som Ericssons visepresident også har stor tro på, er scenariet "Up and away". Her ser Ericsson for seg en verden i år 2005 hvor brukerne opplever at telekommunikasjonen er gratis.

- Som en hovedregel vil sluttkunden kun betale for terminalutstyret. Det vil være utstyrsprodusentene som betaler for all kommunikasjon, også sluttbrukernes aksess til kommunikasjonsnettet, forklarer Grabe.

Annonsering vil dekke kostnadene for innholdet så vel som for gateway-ene. Sluttbrukerne vil for eksempel akseptere at annonsebudskap blir vist fram på terminalene hver gang disse brukes, eller når man logger seg på ulike informasjonsbanker, underholdningstjenester eller liknende tjenester som tilbys over nettet.

- Sluttbrukere med "plenty" med penger vil mer enn gjerne betale ekstra for å få tilgang til lukkede innholdstjenester, avanserte gateways eller andre ekslusive deler av det vi kaller "the Futurenet" - et verdensomspennende kommunikasjonssystem som vil erstatte dagens Internett. "Fremtidsnettet" er et bredbåndsnett som vil kunne håndtere "alt"; multimedia, TV-kringkasting, ordinære telefonsamtaler, telefaks, elektronisk post osv. En ikke ubetydelig andel av sluttbrukerne vil foretrekke trådløs tilgang til "Fremtidsnettet", siden det ikke vil bety begrensninger verken i forhold til de tjenestene som tilbys eller systemets funksjonalitet, spår Grabe.

I dette scenariet tror man samtidig på at den tekniske utviklingen vil gi vesentlig enklere og billigere kommunikasjonstjenester enn i dag. Mange tradisjonelle operatører er borte fra markedet og bare noen få, regionbaserte operatører gjenstår.

- Med den nye teknologien vil det ikke lenger være behov for å foreta nye, tunge, finansielle investeringer i nettverk. Produsentene av terminaler og annet utstyr for sluttbrukerne vil ta størsteparten av fortjenesten, spår Ericsson-toppen, som selv ikke tør satse alt på ett kort:

- Vår konklusjon er at vi tror på alle tre scenariene, derfor posisjonerer vi oss også for å overleve i alle tre, avslutter han.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra