Ifølge svenske Aftonbladet kunne Ericsson ha kjøpt Nokia for en slikk og ingenting sammenliknet med dagens aksjekurs på de to selskapene. Nokias børsverdi på den svenske børsen var i 1991 på 275 millioner kroner, og tilsvarende for denne delen av selskapet er nå 54 milliarder kroner. Så sent som i sommer hadde hele Nokia-konsernet en total børdverdi på oppunder 1000 milliarder kroner.
Det var styreleder i Ericsson, Peter Wallenberg, som tok initiativ til å kvitte seg med konkurrenten Nokia ved å kjøpe selskapets mobiltelefonidel samt en aksjepost på 20 prosent i konsernet. Peter startet forhandlinger, blant annet i den tro at Nokia ikke skulle klare seg selv i fremtiden. Og Nokias ledelse var slett ikke negative til forslaget.
Det var først da Ramqvist og Nokias ledelse møttes i Stockholm at det ble klart at en slik handel ville være umulig, blant annet fordi en trodde at kundene ikke ville akseptere at Ericsson kjøpte Nokias basestasjon-virksomhet.
Noen pris på Nokia ble aldri lagt på bordet, men det er liten tvil om at om Ramqvist hadde sagt ja, så hadde Ericsson kjøpt Nokia.
Ericssons pressesjef, Lars Östlund, vil ikke kommentere saken. Det gjør derimot selskapets tidligere finansdirektør, Carl Wilhelm Ros, som bekrefter oppkjøpsdiskusjonen.
