Idéen om å gi alle slags husholdningsapparater en (Inter)nett-adresse slik at de kan styres fra en eller annen nettleser, har versert lenge. Selv om det ikke er umiddelbart innlysende hva man skal med en IP-adresserbar vaskemaskin, er det lett å se hvilket grunnlag dette gir for en fleksibel automatisering og styring av prosesser som oppvarming, belysning, alarm og så videre. Og når det ikke er noen nabo for å slå på varmtvannsberederen kvelden før du kommer hjem fra ferie, hadde det vært praktisk å kunne bruke mobiltelefonen for å sikre badevannet for deg og ungene.
Muligheten for fjernstyring av varmtvannsbereder og slikt er antakelig ikke et godt nok grunnlag for å realisere idéen om IP-adresserbare husholdningsapparater. Ericsson mener det ikke bare er snakk om hva forbrukeren selv kan bruke den slags til. Det er også snakk om hva slags nye tjenester IP-adresserbare husholdningsapparater kan medføre, og hvordan disse kan gi deg et bedre liv i et mer hensiktsmessig samfunn.
- Et eksempel er bruk og fordeling av elektrisk energi, forklarer Dagfinn Birkeland på Ericssons stand på NorBit.
- Vi tenker oss at strømmåleren i hjemmet sender regelmessige tilbakemeldinger til en energimekler, slik at denne kan danne seg et bilde av hvordan energiforbruket til husholdningen din er. På grunnlag av slik kunnskap fra flere hjem, kan strømleveringen differensieres i ulike abonnementer, eller i ordninger der mekleren kan bruke kunnskapen om forbruksmønsteret til å velge så billig strøm som mulig. Man kan tenke seg flere måter å nytte dette på for å ordne en mer hensiktsmessig strømforsyning for hele samfunnet.
Birkeland forteller videre om alarmordninger tilpasset ulike grupper, for eksempel eldre, med langt større fleksibilitet og effektivitet enn det man erfarer med dagens tjenester.
En ny idé han demonstrerer fra standen, er en booking-ordning for fellesvaskeriet i et borettslag. I stedet for å henge opp din egen lille lås på en tavle i vaskerommet, reserverer du en ledig vaskeøkt gjennom en nettleser. Systemet kvitterer med en egen kode som lar deg - og bare deg - låse opp den aktuelle vaskeridøra i nettopp det tidsrommet.
Tjenesten forutsetter at hjem - og vaskeri - er utstyrt med en tilrettelagt tjener. Mens Bill Gates ser for seg en NT-tjener i alle hjem, er det Linux som gir sjel til den lille boksen Birkeland viser fram.
- Boksen skal installeres, og deretter glemmes. Formelt sett dreier det seg om en Linux-basert PC med Java. Vi betrakter den som en gateway til elektroniske tjenester, derav navnet Ericsson Services Gateway. Basistjenestene i boksen er Internett-aksess og IP-telefoni. Å legge til nye tjenester har med tjenesteleverandøren og boksens Java å gjøre. Vi tenker oss at brukeren forholder seg til boksen gjennom en e-tjenesteleverandør eller e-operatør.
Signalene fra boksen til husholdningsapparatene - om ønskelig også det som skal til for å bringe husets PC-er online - går gjennom strømnettet. Apparater som bør styres selv om de ikke er direktetilkoplet strømnettet, kan kontrolleres gjennom Ericssons Bluetooth-teknologi. Denne teknologien åpner også for backup-løsninger når strømmen går.
- Boksens Internett-kontakt kan foreløpig ordnes gjennom ISDN, GSM, modem eller Ethernet. Løsninger for bredbåndsaksess som ADSL og kabel vil komme, lover Birkeland.
