Den svenske arbeidsformidleren, det som tidligere het Aetat i Norge, her i oppløpet på en omfattende migrasjon fra Cobol til Java. (Bilde: Arbetsförmedlingen)

Erstatter en halv million kodelinjer

Svensk NAV-etat dropper Cobol.

Den svenske Arbetsförmedlingen, som tilsvarer tidligere Aetat (nå NAV) i Norge, har de siste årene hatt et storprosjekt for å kvitte seg med Cobolapplikasjoner i samtlige av sine systemer. I stedet for å oppgradere hva de allerede har bestemte etaten at alle Cobol-applikasjoner skal skrives om med Java.

Ifølge ComputerSweden er årsaken at stormaskin-plattformen ikke er fleksibel nok. Dessuten er det en skrikende mangel på kompetanse på det tilårskomne programmeringsspråket. Cobol er særs utbredt, særlig i offentlig sektor og i finansbransjen, og svært mange andre er i samme situasjon som den svenske Arbetsförmedlingen.

Selv om systemet deres var stabilt, og de hadde nedlagt store ressurser i det, bestemte de seg i 2010 for å kutte. I januar 2014 skal alt være klart: Da skal ca. 100 cobol-program være skrevet om til Java. Mellom 20 og 30 utviklere har da brukt tre år på fulltid med å kode. Ifølge svenske ComputerSweden har prosjektet en total kostnadsramme på 100 millioner svenske kroner.

Utrullingen skjer gradvis. I mai skal den tredje av i alt fire leveranser av online-funksjonalitet være levert og dermed er rundt 90 prosent av den svenske arbeidsformidlingens system over på Java.

Også i Norge jobber NAV med en massiv modernisering av sine IT-systemer. Men til forskjell fra det svenske prosjektet har dette et langt større omfang. Her finnes det en lang rekke gamle systemer, som rett og slett gjør det vanskelig for NAV å gjennomføre de oppgavene samfunnet har satt dem til. Moderniseringen i NAV vil koste 3,3 milliarder kroner.

NAV er imidlertid langt mer omfattende enn den svenske arbeidsformidlingstjenesten ettersom de også har ansvar for en rekke trygde-, stønads-, og pensjonsrelaterte oppgaver.

En rekke norske banker kjører sine kjerneapplikasjoner på Cobol. Ofte er dette systemer fra 80-tallet. Dette bekymrer Finanstilsynet, som tidligere i vår gikk ut og advarte mot IT-spagetti hos bankene.

– Den moderne utviklingen har vært tillegg på utsiden av disse systemene. Da blir det mer komplekst og man kan oppleve mer ustabilitet på helheten, sa Frank Robert Berg, leder for seksjon for IT-tilsyn i Finanstilsynet den gangen.

Han pekte også på at kompetansen på disse kjernesystemene nå begynner å bli vanskelig tilgjengelig, både ved at egne ansatte i bankene begynner å trekke mot pensjonistenes rekker og at denne kompetansen er krevende å leie inn eksternt.

Til toppen