ESA - romfart

ESA forbedrer romsignaler med «cool» teknologi

Nedkjøling av elektronikken skal forbedre mottak av svake signaler fra rommet med opptil 40 prosent.

ESA oppgraderer sine bakkestasjoner.
ESA oppgraderer sine bakkestasjoner. (Foto: ESA/Jürgen Mai)

Nedkjøling av elektronikken skal forbedre mottak av svake signaler fra rommet med opptil 40 prosent.

ESA oppgraderer sine bakkestasjoner. Disse antennene sender instruksjoner til romsonder i det ytre rom, og mottar data tilbake. De er hele 35 meter i diameter, og å bygge nye og større antenner er både dyrt og upraktisk. Så selv om ESA også bygger enkelte nye antenner av samme størrelse, er det uten tvil mest økonomisk å oppgradere de eksisterende.

Og nettopp det gjøres blant annet ved å kjøle elektronikken som sender og mottar signalene helt ned til 10 Kelvin, med andre ord bare 10 grader over det absolutte nullpunkt. Dette reduserer elektronikkestøyen betydelig, slik at ESA kan motta og gjøre nytte av mye svakere signaler enn før. Man kunne kjølt elektronikken ned enda mer, men under 10 Kelvin vil det i hovedsak være urenheter i metallegeringen som forårsaker signalstøy, slik at den ekstra kjølingen ville hatt liten effekt.

Det er beregnet at denne nedkjølingen alene vil kunne øke kapasiteten for nedlasting av svake datasignaler med opp til 40 prosent.

Økt trafikk

Systemet som kjøler ned elektronikken til 10 K - tilsvarende omtrent minus 263 grader C. Foto: ESA

Til enhver tid er det ganske mange ulike romsonder som utforsker vårt solsystem, vår galakse og for den saks skyld hele universet. Fra Voyager-sondene som nå har forlatt solsystemet, til romteleskop i bane bortenfor månen og rovere som kjører rundt på Mars, er det i skrivende stund minst 35 ulike sonder og ubemannede romfartøy som er aktive i vårt nabolag av rommet, litt avhengig av hva man teller og hvordan. Alle disse skal ha sine instrukser eller sende data tilbake til jorden, eller begge deler.

For å gjøre dette har romorganisasjonene, og ESA blant dem, et nettverk av store antenner rundt hele kloden.

Men antallet romsonder er ventet å øke de neste årene, og datatrafikken begge veier likeså. Da må antennekapasiteten holde følge.

Nedkjøling av antennenes elektronikk er som nevnt én metode, men ESA benytter også andre. For eksempel planlegger ESA å kjøle sitt bakkestasjonsanlegg i Malargüe, kjent som Deep Space Antenna 3 eller bare DSA3, på samme måte, men sammen med en oppgradering av frekvensbåndet som benyttes er det forventet en økning i datatrafikk på opptil 80 prosent ved denne stasjonen.

Ringe hjem?

ESA er allerede i gang med å bygge en ny antenne i New Norica, i det vestlige Australia. Denne antennen veier 620 tonn og har en diameter på 35 meter. ESA har allerede både en 35-meters antenne på samme sted, og to mindre antenner.

Den nye antennen skal få det nye kjølesystemet og skal bli sensitiv nok til å uten problemer plukke opp signalene fra en mobiltelefon - om den var på Mars.

Her ser du hvordan anlegget så ut i 2018, da ESA filmet det fra en drone:

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen