Et spørsmål om mot

Trass i de enorme ressursene som de største norske mediehusene rår over, finnes det lite rom for annet enn tradisjonell publiseringstankegang i samtlige.

På publiseringssiden har de tradisjonelle norske mediekonsernene vist seg å være ytterst konservative til nå. Lengst, men ikke mer enn et lite stykke ut av skallet, har koalisjonene Telenor/Schibsted og Orkla/Egmont gått med opprettelsen av egne selskap, henholdvis SOL og HjemmeNett.

Begge disse prøvestenene har vært preget av lite dristighet; de har definert Internett og web som en ny mediekanal der de burde finne på noe. I realiteten har de ignorert hva slags synergieffekter som egentlig kunne ha blitt skapt hvis man hadde samlet alle krefter i konsernene.

Scandinavia Online (SOL) har vært den klassiske prøvekluten, med diverse forsøk innen ulike forretningsomrder, men innenfor strengt definerte rammer. Internett, som fortsatt befinner seg i en tidlig betaversjon, har på den måten hindret selskapet i å tenke virkelig åpent når det gjelder multimediejournalistikk og muligheter.

"Hei", vil kanskje noen si, "dette stemmer ikke". Kanskje ikke minst Arne Krumsvik, leder av Dagbladet: på nettet, som en gang for mange internettår siden innførte digitale kameraer og båndopptakere hos skrivende journalister i SOL.

Interessant tankegang, men likevel for spedt fordi man beveger seg innenfor de strengt definerte og uutviklede internettrammene. Det er fortsatt en stund til den jevne forbruker virkelig vil dra utbytte av multimedia på nettet.

Den samme Krumsvik var - som undertegnede - i Zürich i forrige uke for å fange opp de siste trendene innen publisering av nye medier. Som søt musikk i enhver konvergenstilhengers ører fikk vi presentert et eksempel fra USA (hvor ellers?): Via video over nettet fikk vi oppleve en direktesending fra en regional avis som hadde opprettet en multimedieredaksjon.

Time Warner hadde valgt ut Orlando Sentinel som partner i et meget spennende multimedieprosjekt. Den tradisjonelle regionavisen fikk dermed muligheten til å publisere sitt redaksjonelle stoff i fire mediekanaler; avis, TV, web og online (det lukkede nettverket til America Online).

En felles multimediedesk styrer informasjonen i de ulike kanalene, og journalistene har blitt lært opp i tankegangen på hvordan de ulike nyhetene må publiseres i forhold til hverandre. Man begynne å tenke multimedialt fra den første idéen til en sak dukker opp til den er publisert i alle fire kanaler.

Å bruke SOL til et slikt prosjekt hadde vært ti ganger mer spennende og innovativt enn det som blir bedrevet i dag. Ved å integrere de allerede eksisterende ressursene i Schibsted i TV 2, Aftenposten og VG kunne de digitale satsingene i dag vært av en helt annen dimensjon.

Og slett ikke separert, men integrert i et felles selskap

Ikke bare kunne man begynne å bryte ned tradisjonelle barriere som eksisterer både mellom aviser som Aftenposten og VG, men også mellom ulike mediekanaler som print og Internett. Det tar selvfølgelig tid å trenge gjennom slike skott, og kanskje en mediebedrift som A-pressen hadde vært et mer selvfølgelig uttestingssted

Med eierinteresser innen blant annet TVNorge med sitt lokale nettverk pluss regionale og lokale aviser (mest lokalaviser etter hvert), kan Alf Hildrum og hans kumpaner med enkelthet starte et slikt konvergensprosjekt i et av landets fylker.

Tiden vil vise om børsnoterte selskap noen gang tør utvise slikt mot.

Til toppen